Religion

Vil ha felles gudshus

I Sverige og Tyskland bygges det felles gudshus for muslimer, jøder, katolikker og protestanter. – Det er noe slikt vi mangler i Oslo, mener MF-teolog.

I helgen feiret «Guds Hus» ti år. Det er et samarbeidsprosjekt mellom katolikker, protestanter og muslimer i Nacka i Sverige, som har som mål å bygge en moské i samme hus som Fisksätra kyrka. Men etter ti år som prosjektskisse ser bygget ennå ut til å ligge langt frem i tid. Under tre millioner av den beregnede prislappen på mellom 55 og 60 millioner svenske kroner er blitt samlet inn.

Pengene er den vanskelige biten, sier Carl Dahlbäck, prest i Fisksätra til den svenske avisen Dagen.

Han regnes som drivkraften bak prosjektet som så langt innebærer et tett samarbeid mellom protestantene, katolikkene og muslimene i nærområdet. Til hverdags besøker mange muslimer Svenska kyrkans lokaler i Fisksätra der prosjektet allerede er i full gang gjennom blant annet språkkafé og juridisk rådgivning.

Ifølge Dagen er det også noen som mener prosjektet stjeler tid og ressurser fra menigheten, og som reagerer på at «Svenska kyrkan skal bygge moskeer». Det avkrefter både Dahlbäck og den svenske erkebiskopen Antje Jackélen som understreker at det er muslimene selv som bygger moskeen.

LES OGSÅ: Vokste opp som kristen, men fant Jesus gjennom buddhismen

Til Norden

Sverige er ikke alene om å tenke tanken på å huse flere religioner under ett tak. I Berlin er det fellesreligiøse byggprosjektet House of One allerede godt i gang og har blitt tildelt 10 millioner euro fra den tyske regjeringen. Tanken her er å innrette synagoge, moské og kirke i samme bygg. En av dem som er svært positive til det tyske prosjektet er Marion Grau, teolog ved MF vitenskapelig høyskole.

– Da jeg hørte om House of One hoppet jeg av glede. Jeg synes det er helt fantastisk fordi jeg mener det er helt avgjørende med initiativ som dette som viser at et godt samarbeid mellom religionene er mulig, sier Grau og peker særlig på det historisk anstrengte forholdet mellom jøder og muslimer.

Hun er selv tysk og har bodd 17 år i USA hvor man i Omaha også hadde et lignende prosjekt mellom en jødisk synagoge og en moské. Den episkopale kirken ble også med på prosjektet Tri-faith Initiative som har vært svært vellykket, ifølge Grau.

– Her har de egne bygg, egen kirke, synagoge, og moské, men det finnes også et felles bygg, infrastruktur, parkeringsplasser og park for de ulike menighetene. Dette prosjektet startet i 2006, og det er klart at da var ikke situasjonen så tilspisset som i dag. Men prosjektet i Berlin som ble startet i 2011 viser at det fortsatt er mulig.

Ikke bare besøk

Hun påpeker at prosjektene er mer enn religionsdialog, som hun mener først og fremst har foregått i akademia.

– Her er det grasrota som har tatt initiativet. Poenget er at det er menighetene selv som har sett behovet for å stå sammen. Både av praktiske årsaker – som at det blir billigere – og av mer idealistiske grunner – som fredsarbeid.

Hun anerkjenner at det finnes lignende prosjekter som dialogsentre og samarbeid mellom muslimske og kristne miljøer i mindre skala i Oslo, og viser til at det holdes koranskole i kjelleren i Ellingsrud kirke. Hun mener likevel byggene er å gå et steg lenger. Grau mener det er på tide at noe lignende skjer i Oslo.

– Det som mangler er et møtested hvor alle kommer sammen, og man ikke bare er på besøk hos hverandre. Å ha et sted som tilhører ingen eller tilhører alle.

LES OGSÅ: Fremtidens religiøse kokekjøkken

'Religionsblanding'

Tidligere i vinter skrev Vårt Land om at det stadig kommer nye måter å blande sammen ulike religioner på. Grau tror ikke det er noe fare for at noen vil utvikle en blandingsreligion på et slikt sted som i Berlin.

– Slik «blandingsreligion» er ofte en ubegrunnet frykt, spesielt hvis det handler om store religiøse strømninger. Jødedommen, kristendommen og islam er veldig viktig i vår sammenheng og de må samarbeide bedre, sier hun.

Per dags dato er Teglen Spikkestad kirke- og kultursenter i Røyken kommune det nærmeste Norge kommer de europeiske prosjektene. I mai i fjor ble det mye omtalte bygget åpnet med kirkerom, livssynsnøytralt seremonirom og kulturscene i én og samme etasje.

– Bygget er i full drift og har aktivitet fra morgen til kveld. Her møtes generasjoner og kulturer på tvers til en hver tid, forteller kirkeverge Øyvor Sekelsten.

LES MER: Skriver kirkehistorie på Spikkestad

Ønsker ikke

Så langt har det livssynsnøytrale seremonirommet som ligger vegg i vegg med kirkerommet blitt brukt til blant annet humanetisk vielse og feiring av den muslimske høytiden id. Hun synes prosjektene i Tyskland og Sverige høres spennende ut.

– Vi oppfordrer så absolutt folk til å ta prosjektet vårt videre. Vi har hatt flere besøk fra kommuner og fellesråd som er interessert i bygget og ønsker å gjøre lignende ting, forteller Sekelsten.

Enn så lenge må man likevel se langt etter flerreligiøse bygg i Norge. Det er ikke mer enn tre år siden Kirkemøtet bestemte at livssynsåpne eller -nøytrale rom ikke 
skal være en del av en vigslet kirke. Det gjør at Teglen ikke kunne vært en soknekirke.

– Vi ønsker ikke slike løsninger som på Spikkestad. Det handler om respekt både for de som ikke vil ha noe med kirken noe å gjøre og for kirken sin egen del, sa kirkebyggkonsulent i Kirkerådet, Ove Morten Berge til Vårt Land i fjor.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion