Kirke

Skriver kirkehistorie på Spikkestad

I Røyken har kirke og kommune gått sammen om å bygge kirke- og kultursenter. – Et nytenkende konsept, sier sokneprest. – En dårlig løsning, kontrer Kirkerådet.

I enden av sporet på den gamle togstasjonen på Spikkestad i Røyen kommune ruver en moderne murbygning. På den siden som vender ut mot torget henger et stort kors og inni veggen øverst til høyre en enorm kirkeklokke.

Nytenkende

Aldri før har kirkeklokker ringt på Spikkestad. Denne helgen blir den første, og med det åpnes Teglen Spikkestad kirke- og kultursenter. I én og samme etasje skal det her være kirkerom, livssynsnøytralt seremonirom og kulturscene.

– Vi synes dette er et eksempel på hvordan man fra kirkelig side må tenke litt nytt. Kirken må ta sin plass og vise at vi vil være der for folket, og ikke bare være en særreligiøs institusjon som bryr seg om seg selv, sier sokneprest Rolf Erik Hanisch.

Han har fulgt prosjektet siden starten, og forteller at det manglet rom for de store anledninger og forsamlinger i Spikkestad. Kirkene som er i kommunen fra før er ikke store nok, og det manglet også et sted for andre trosretninger og livssyn.

– Det er et helt nytenkende konsept. Det er ikke så mange steder kommune og kirke eier noe i partnerskap. Dette skal ikke være en kulturkirke, men et kirkerom for menigheten og et kultursted for hele bygda. Det er hyggelig for kirken ikke bare å være en utgiftspost, men en leverandør av tjenester til lokalsamfunnet, forteller Hanisch.

LES OGSÅ: Vil at kirkene skal være kirker

Klagemur

Sammen med tidligere kirkeverge og konsulent for å ferdigstille Teglen, Reidun Gatland Reve, viser soknepresten stolt frem nybygget. I grunnetasjen finner man kafé, aktivitetsrom, foajé og kontorer. Her vil både menighetene i Røyken og Hurum, og kulturskolen og frivillighetssentralens ansatte holde til.

– I kirken har vi hele tiden ønsket å gjøre døren høy og porten vid, og vi har ønsket å inkludere og samhandle med kommunen. Det var kirkens eget forslag at dette kunne kombineres med et livssynsåpent lokale, fordi det mangler helt og fullt i kommunen, forteller Reve.

Det lukter nytt i alle rom i Teglen. Hovedetasjen rommer et stilrent og mektig kirkerom med betonggulv- og vegger, og kirkeinteriør i matchende eik. Over alteret i stein er det 17 meter opp til taket. Deler av veggene er i hvitglasert tegl og danner det som mest kan minne om en mur rundt rommet.

– Vi har fått vår egen klagemur, sier Hanisch og ler.

Motstand

Og klager har de også fått. Ikke overraskende, har ikke alle har vært like fornøyde med sammenblandingen mellom kirke og andre tros- og livssyn. Både Sosialistisk Venstreparti (SV), Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i Røyken kommune var imot byggingen.

I likhet med Bispemøtet, mener de at kirke og kulturbygg er to forskjellige institusjoner. Det er ikke mer enn tre år siden at Kirkemøtet bestemte at livssynsåpne eller -nøytrale rom ikke 
skal være en del av en vigslet kirke. Regelverket gjør at Teglen ikke kunne vært en soknekirke.

– Vi ønsker ikke slike løsninger som på Spikkestad. Det handler om respekt både for de som ikke vil ha noe med kirken noe å gjøre og for kirken sin egen del. Et bygg med kors på gjør det jo vanskelig for de andre. Derfor tenker jeg at disse løsningene ikke er så gode, sier kirkebyggkonsulent i Kirkerådet, Ove Morten Berge.

Det er ikke mer enn noen titalls meter fra kirkerommet i hovedetasjen og bort til kulturscenen som står i den andre delen av rommet. Denne delen skal kunne brukes til seremonier for andre tros- og livssyn, og skilles enkelt fra kirkerommet med store skyvedører. Til denne delen er det også egen inngang.

Sambruk

Det er ikke første gang at et lignende prosjekt som Teglen har skapt reaksjoner. I 2015 ble det for første gang i norsk historie bygget en kirke inne i et kulturhus, i Stjørdalen i Trøndelag. Stjørdal SV prøvde da hardt å forhindre byggingen av kirken og fjerne korset fra kulturhuset – uten hell.

Siden den gang har stadig flere kommuner uttrykt at de ønsker å endre tradisjonen med at en kirke skal være en selvstendig bygning, på tross av Kirkemøtets klare tale.

– Kommunen har valgt å bruke forholdsvis mye ressurser på et omdiskutert bygg. Det er ikke alle som er like fornøyde med at man bygger kirke i 2018. Men det er nettopp sambruken som gjør at dette vil bli en viktig møteplass på så mange måter. Både på tvers av generasjoner, religioner og hvor man er i livet, mener Lasse Narjord Thue, gruppeleder i Røyken Venstre og tidligere leder av styringsgruppen for Teglen.

Han peker på at kommunen sårt har manglet en kirke med kapasitet til større begravelser, bryllup og andre seremonier.

– Det er noe med at de formelle seremoniene, enten de er kirkelige eller ikke, skal oppleves som verdige. Dette er et bygg for fremtiden og blir viktig for tettstedsutviklingen av Spikkestad, sier Thue.

LES MER: Kirken er ferdig, men korsstriden fortsetter

Brobygging

Midt mellom de to rommene i hovedetasjen på Teglen finner man «Broen». Denne delen er tenkt som et sosialt fellesareal der man skal kunne møtes og bygge bro mellom innbyggerne i Spikkestad.

– I stedet for å bygge avstand og distanse, vil vi bygge fellesskap og dialog. Det er kanskje det aller viktigste grepet med dette stedet. At man kan ha seremonier gående parallelt og møtes på Broen i midten etterpå. Vi må gå forbi fordommene og våge oss inn i de andres selskap, mener sokneprest Hanisch.

Han er heller ikke i tvil om at korset på utsiden av bygningen sender et viktig signal.

– Det er dumt å underslå at dette også er et kirkested. For meg er korset ikke bare Den norske kirkens symbol, men et symbol for solidaritet med mennesker.

– Modig kommune

– Vil vi se flere slike kirker i fremtiden?

– Det er vanskelig å si så lenge Kirkemøtet står på sitt. Det skal guts og kreativitet til, fra både kirken og kommunens side. Noen må tørre å være litt modige. Det er en viktig tenkemåte som vi må tørre å praktisere i lokalsamfunnene våre, svarer Hanisch.

Pipen har en annen lyd hos Kirkerådet.

– Dette er en diskusjon som vil fortsette å gå, men som regelverket sier så ønsker en i utgangspunktet at kirkebygget skal være et eget bygg. Man ser mange løsninger med fellesbruk og kombinasjon med andre aktiviteter som fungerer, uten å ha det i samme bygg, mener Berge.

LES MER: En dødslinje å demontere korset

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke