I en rapport som Christian Aid, Kirkens Nødhjelps britiske ­partner, la fram i går, pekes det på at astronomiske beløp må til hvis det skal være mulig å nå FNs bærekraftsmål innen ­fristens ­utløp i 2030.

I samme rapport lanserer Christian Aid «en enkel løsning» for å skaffe til veie en god del av de nødvendige ­pengene: Iverksetting av globale tiltak 
som kan stanse den ­enorme ­ulovlige ­kapitalflyten og de ­utallige skatte­unngåelsene 
som rammer mange utviklingsland.

I dag avholder FN toppmøte i New York om hvordan ­arbeidet for å utrydde fattigdom og sult, stanse klimaendringene og oppfylle de øvrige 14 bærekraftsmålene, skal finansieres. U­tviklingsminister Dag Inge ­Ulstein (KrF) deltar for Norge.

Tre statsbudsjett

I ­Cristian Aid-rapporten blir det blant ­annet tatt til orde for ­etablering av et FN-organ for felles internasjonale skatteregler, ikke bare basert på hva som er ulovlig, men også umoralsk.

Totalt koster ulovlig kapital­flyt og skatteunndragelser ­utviklingslandene nær 3.700 milliarder kroner i året, ­ifølge Christian Aids beregninger, et vesentlig høyere beløp enn ­tidligere anslått.

Dette tilsvarer nær tre norske statsbudsjetter, opplyser general-
sekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

LES MER: Kirkens Nødhjelp: Forventer ambisiøs Solberg under klimatoppmøtet

– Urett

– Det globale skatte­systemet er kaputt. Både lovlige skattetilpasninger, skatte­unndragelser og alt i mellom, ­fører til at fattige land går glipp av enorme skatteinntekter. Det er dypt urettferdig når vi vet at ­pengene kunne finansiert helsetilbud, skoler og infrastruktur. Til syvende og sist går dette utover millioner av mennesker som ikke får de offentlige tjenestene de har krav på, påpeker Høybråten.

Skatteparadiser svelger unna mye av pengene som multi­nasjonale virksomheter ønsker å beholde mest mulig av selv. Også såkalte dobbeltbeskatnings­avtaler eller skatteavtaler kan være gunstige for selskaper med skatteangst.

Unngår skatt

Hensikten med slike avtaler, som inngås mellom to land, er å unngå at et ­selskaps overskudd skatt­legges to ­ganger, altså i begge de ­aktuelle landene. Dette taper ofte ­utviklingslandene mye på, ifølge Kirkens Nødhjelp. Også Norge er del av dette, etter som Norge har inngått om lag 40 skatteavtaler, blant annet med en rekke utviklingsland, slik som Nepal, Sierra Leone og Tanzania.

– Norge bør gjøre en gjennomgang av egne dobbelt­beskatningsavtaler og tilby ­reforhandling av avtalene med utviklingsland, mener Høy­bråten.

– Mange av avtalene er gamle og utdaterte. Noen er fra kolonitiden, 1950-tallet.

LES MER: Ebola: Kirkene kjemper mot overtro

Ber om rapportering

Høy­bråten ønsker også at Norge innfører utvidet land-for-land-­rapportering. Denne formen for rapportering innebærer at ­selskaper, i hvert land de er ­aktive i, blant ­annet må melde fra om inntekter, utgifter, fortjeneste og hvor mye de betaler i skatt.

Høybråten ønsker seg også ­offentlige registre som viser hvem det er som egentlig eier hvert enkelt selskap, noe som på ingen måte alltid er inn­lysende i dag.

– Slik vil vi få større transparens og unngå skatteomgåelser, noe som skjer ved uoversiktlige selskapsstrukturer, påpeker han.

LES MER: Giævers bekymringer for Greta Thunberg skaper reaksjoner

– Norge pådriver

Samlet sett ønsker Høybråten iverksettelsen av en «knipetangs­manøver» hvor det tas både globale og ­nasjonale grep for å komme skattetriksingen til livs, med Norge i en pådriverrolle.

– Hva med norsk næringslivs rolle i dette?

– Norsk næringsliv har en egeninteresse av å gjøre rett og skjel for seg. Det har med deres omdømme å gjøre. Det er også veldig viktig at alle næringslivsaktørene skjønner at noen må betale regningen for skatte­unngåelsene.

Tor Sandberg

tor.sandberg@dagsavisen.no