Nyheter

Vil ha resultatlønn for kirkelige ledere

Presteforeningen var klare til å streike for å unngå prestasjonslønn for ledere i Den norske kirke. – Naturlig at en leder blir målt på hvordan vedkommende klarer å styre en virksomhet, sier KA.

Klokken halv to onsdag morgen kom de 12 fagforeningene og KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter endelig til enighet, etter å ha sittet i mekling hos Riksmekleren siden klokken ti tirsdag. Dermed blir det ingen streik i kirkelig sektor.

– For oss har ikke dette handlet om penger, men om et såkalt lederlønnskapittel som fagforeningene fryktet kunne komme til å omfatte veldig mange kirkelige ansatte. Enkelt sagt foreslo KA resultatlønn for ledere, mens fagforeningene ville kontrollere hvilke grupper forslaget skulle gjelde, sier leder i Presteforeningen, Martin Enstad.

– Det er naturlig at en leder blir målt på hvordan han eller hun klarer å styre en virksomhet, og på hvordan vedkommende faktisk leverer på det som er virksomhetens behov og uttalte mål. Det kan gjelde antall besøkende på kirkelige arrangementer som familiekvelder og gudstjenester, renholdskvalitet, økonomistyring eller hvorvidt medlemmene er fornøyd med virksomhetens arbeid, sier direktør for arbeidsgiveravdelingen i KA, Ingrid B. Tenfjord.

LES MER: Mulig første prestestreik i Norge.

Ønsker resultatlønn

Inntil nå har det vært ukjent for offentligheten og for de fagorganiserte hva uenigheten mellom partene bunnet i. Martin Enstad forteller imidlertid at lederavlønning, eller prestasjonslønn, var årsaken til at fagforeningene brøt forhandlingene i juni. KA sto fast på at lederlønn skal forhandles etter et sett med kriterier, derav «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål».

– Det betyr kort og godt resultatlønn. Det kunne vi ikke godta, sier han.

I sitt første tilbud foreslo KA et nytt lederlønnskapittel til «ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- eller personalansvar». Dette skulle gjelde for daglige ledere i menigheter, proster og domproster, i tillegg til den uspesifiserte stillingen «leder».

Må ta kampen nå

Men fagforeningene protesterte, og i det femte tilbudet, som førte til brudd i forhandlingene, var det bare domprostene og den uspesifiserte kategorien «leder» som skulle forhandle lønn på bakgrunn av «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål».

– Bruddet handlet ikke om hvor mange som var omfattet av bestemmelsen i første omgang, men at det kunne bli veldig mange i framtiden. Slik KAs tilbud var formulert kunne arbeidsgiver ensidig flytte våre medlemmer til dette kapittelet uten fagforeningens innflytelse, sier Martin Enstad.

LES MER: Tør prestene egentlig å streike?

Samlet tropp

Han forteller at en samlet arbeidstakerside var redd for at lederavlønning etter resultater kunne komme til å gjelde svært mange kirkelige ansatte. Det var dette de ville unngå da de møtte KA hos Riksmekleren tirsdag.

– Og vi er fornøyde med resultatet. Vi har fått det vi ønsket oss, nemlig et partsammensatt utvalg som skal bestemme hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av lederlønnsavsnittet. Nå kan ikke arbeidsgiver alene utvide leder-kategorien med en stor andel kirkelige ansatte, som da ville fått resultatlønn, sier Enstad.

KA tilfreds

Også Ingrid B. Tenfjord i KA er fornøyd med resultatet av meklingen.

– Vi har blitt enige om en utvidelse av dagens lederlønnsbestemmelser, slik at flere ledere potensielt kan omfattes. Lederlønnsbestemmelsen gir en åpning for at hver enkelt virksomhet lokalt kan forhandle lederlønn individuelt. Imidlertid må bruk av den nye bestemmelsen godkjennes av en sentral, partssammensatt nemnd, sier Ingrid B. Tenfjord fra KA.

Hun understreker at det ikke er bestemt at konkrete yrkesgrupper skal bli en del av lederlønnsbestemmelsene, men at det nå er åpnet for en utvidelse.

– Ønsker dere å motivere prestene til å snu de nedadgående kirketallene?

– Motivasjon er helt klart et moment, men prestene er uansett i utgangspunktet ikke tenkt inn i de nye lederlønnsbestemmelsene. Men dette er først og fremst en del av en utvikling der virksomhetene justerer noe av lønnen lokalt. Det er naturlig å ha den muligheten når virksomhetene blir større, som for eksempel når fellesråd slår seg sammen, sier hun.

– Kan dette bety store lokale variasjoner på lønnsnivået?

– Det er ingenting i våre statistikker som tilsier at slike lederlønnskriterier fører til en lønnsutvikling som i snitt avviker mye fra det som justeres sentralt, sier Tenfjord.

LES MER: Mulig kirkestreik vil ramme Oslo.

Pussig teologi

Per Erik Brodal er kapellan i Bragernes menighet i Drammen. Han synes KAs forslag om lederlønn vitner om en «veldig pussig måte å tenke kirke på».

– Kirken er ikke en bedrift som produserer en salgsvare på linje med andre bedrifter. Gudstjenesten er ikke et produkt eller en tjeneste som kan måles. Man kan ikke si at en gudstjeneste er mer vellykket når det kommer 500 i kirken enn når det bare kommer noen få, sier han.

Brodal tror en resultatlønn-ordning kan føre til en økt personfokusering i kirken.

– Det er jo ikke prosten eller presten eller de andre medarbeiderne som først og fremst skal ha oppmerksomhet i kirken. Fokuset vårt skal ligge et annet sted, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter