Nyheter

Tør prestene egentlig å streike?

Snart starter meklingen i kirkelig sektor. – Faren for prestestreik er reell, sier arbeidsgiverforeningen KA. – Prestestreik sitter langt inne for mange, sier Presteforeningen.

– En prestestreik vil kunne ­gjøre noe med folks oppfatning av ­kirken som en tilgjengelig institusjon i samfunnet, og sette i gang en samtale om kirken og presters status i det norske folk. Disse ­mekanismene er mer emosjonelle enn de er prinsipielle. I prinsippet vet man at prester er vanlige arbeidstakere, men en streik vil likevel kunne endre den særegne forståelse av hva presterollen er, sier forsker Erling Birkedal ved MF vitenskapelige høyskole.

I juni aksepterte ti av fag­foreningene på kirkelig sektor det siste avtaletilbud fra Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), mens 12 fag­foreninger avviste tilbudet, og brøt forhandlingene med KA.

Onsdag 15. august sendte de 12 melding om plassoppsigelse, det vil si varsel om mulig streik, til Riksmekleren. Det betyr at meklingen vil starte opp innen kort tid.

Hvis partene ikke blir enige, vil en streik starte i midten av ­september, etter det Vårt Land ­erfarer.

Reell mulighet

Det vil i tilfelle være første gang norske prester blir tatt ut i en ordentlig streik.

– Jeg vil ikke gå inn i de spesifikke kravene vi har, og det var totalbildet som gjorde at forhandlingene ble brutt i juni. Men det handler om at vi ønsker å ta vare på rettighetene vi hadde med oss fra før stat og kirke ble skilt, sier leder i Presteforeningen (PF), Martin Enstad.

Direktør i KAs arbeidsgiveravdeling, Ingrid B. Tenfjord, ­karakteriserer faren for streik som «reell».

– Men vi håper og tror vi skal unngå det, sier hun.

Lenge forbudt

I 2012 opphevet Presteforeningen sitt selvpålagte forbud mot å bruke streik som metode i lønnsforhandlinger. Men prestene har ikke gjort så mye ut av streikeretten sin, hvis man ser bort fra de ti prestene som deltok i den to timer lange ­politiske streiken etter at den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2015. Det hersker fremdeles intern uenighet i Presteforeningen om hvorvidt prester bør streike. Mange ­prester mener en streik bryter med ­tanken om at presteyrket er et kall og en livsstil, ikke en helt vanlig stilling.

Torstein Eidem Nordal er sokne­prest i Bogafjell menighet i Sandnes og medlem av Presteforeningen. Han tror «stab og ­menighet ville ha undret seg hvis han gikk ut i streik, ikke minst fordi menigheten er avhengig av givertjeneste for å lønne våre ­andre stillinger».

– Og så skal soknepresten som er lønnet av staten få streike? Det henger ikke på greip, og dette er en paradoksal utvikling. Kirken har nettopp løsrevet seg fra ­staten, men framstår nå som et offentlig statlig religionsvesen med samme rettigheter som andre offentlige arbeidsplasser, skriver Nordal i en e-post.

Han mener det «garantert er flere i Presteforeningen som ikke nødvendigvis er for streik».

Tom trussel?

Leder for Presteforeningen Martin Enstad sier at det for mange prester «sitter veldig langt inne» å gå til streik.

– Er Presteforeningen ­egentlig villig til å gå ut i streik, eller er dette egentlig en tom trussel?

– Streikevåpenet er reelt. Jeg vil ikke spekulere i om det er ­vanskeligere for oss å gå til streik enn andre. Jeg tror terskelen for å gå til streik generelt er ganske høy i Norge, sier Enstad.

– Er dette det nærmeste vi har vært en kirkestreik i Norge?

– Slike vurderinger vil ikke jeg gjøre. Vi forbereder oss på streik hvis det er nødvendig.

Riktig og viktig

Thore Wiig er prest i Kopervik menighet på ­Karmøy, og er organisert gjennom Fagforbundet TeoLOgene. Han ­mener det er avgjørende at muligheten for streik er reell i forkant av en mekling av tariffavtalen.

– Det har aldri vært en slik streik i kirken, og det sitter nok langt inne å streike for mange prester. Men streik er et helt legitimt virkemiddel, og uten å kunne streike står prestene uten mulighet til å påvirke sin egen ­arbeidssituasjon, sier Wiig.

– Men kan ikke en eventuell streik gå ut over presterollens omdømme?

– Det ansvaret hviler like mye på arbeidsgiver som på fag­foreningene. Arbeidsgiver er nødt til å ta presterekrutteringskrisen på alvor, og gjøre tiltak for å bedre prestenes arbeidsvilkår. KA må slutte å behandle kallstanken som et pressmiddel de kan bruke når det passer dem, svarer Wiig.

Det er imidlertid Wiigs prestekollega Torstein Nordal uenig i.

– Det er fagforeningen som har arbeidet streiken fram, så det vil være deres ansvar. Å ta prester ut i streik for å oppnå personlig økonomisk gevinst er kanskje ­moderne, men et større perspektiv på preste­yrket gir det definitivt ikke. ­Personlige behov settes foran etterfølgelsen, i denne sammenhengen ordinasjonsløftet, sier han.

Bevisste

KAs Ingrid B. Tenfjord sier de er bevisste på omdømmeeffekten en kirkestreik kan få.

– Vi har det i bakhodet, og det tror jeg fagforeningene også har. En streik vil kunne ramme tredje­personer og skape et omdømmemessig problem. Selv om vi er en vanlig sektor med arbeidsgiver og arbeidstaker, er det en emosjonell forskjell, fordi det er snakk om et trossamfunn. Mange utenforstående tenker nok på kirken som en spesiell sektor i større grad enn vi som faktisk sitter ved for­handlingsbordet, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter