KrFs fungerende leder legger fram regjeringens handlingsplan for å få ned antall aborter. Olaug Bollestad mener hun som helsearbeider selv har lite problemer med å snakke om seksualitet og prevensjon, og oppfordrer sterkt til at både foreldre og samfunnet må snakke mer og bedre, helt konkret og ærlig.

– Jeg tror at jo mindre farlig vi gjør det og jo mer ærlig vi snakker, jo lettere er det for ungdom å ta det, sier Bollestad.

Hun er selv mor til fire.

– Sønnen min sier: «Mamma, det er ikke den ting du ikke snakker om». Jeg har noen bilder i hodet fra stortingsgruppa fra når jeg har snakket om dette. Noen er helt sjokkerte, godt voksne menn. Men jeg har ikke skrupler med å fortelle ungdommene om valgmulighetene de har i prevensjon, hvordan virker det, hva gjør jeg, hva må jeg gjøre for at jeg skal være sikker. Vi må være helt konkrete. Det nytter ikke å bare si: «Så må du huske å bruke prevensjon, jenta mi».

LES OGSÅ: Politisk redaktør Berit Aalborg kommenterer 

Færre tar abort

I fjor var aborttallene i Norge historisk lave. 11.726 svangerskapsavbrudd ble registrert i Abortregisteret. Antall aborter per 1.000 kvinner var for første gang under 10, nemlig 9,7.

Siden 2000 har årlige aborter gått ned med nærmere 3.000. Det er 20 prosent færre aborter per år. Både helseministeren, kulturministeren, utdanningsministeren og barne- og familieministeren er avsendere av planen, som skal få tallene ned med en tredel innen 2024.

Bak det hele har Bollestad hatt et engasjement for saken i flere år. I 2014 fremmet hun og partikolleger et representantforslag om en slik handlingsplan. De viktigste tiltakene er å gjøre prevensjon lettere tilgjengelig og gi god veiledning.

– Jeg tror ikke det er noen partier som ønsker høyest mulig aborttall. Dette en sak vi kan enes om og som jeg mener er prinsipielt viktig, sier Olaug Bollestad.
Foto: Erlend Berge
– Jeg tror ikke det er noen partier som ønsker høyest mulig aborttall. Dette en sak vi kan enes om og som jeg mener er prinsipielt viktig, sier Olaug Bollestad. Her fra fjorårets landsmøte med KrF. Foto: Erlend Berge.

Bollestad mener at nedgangen i aborttall de siste årene har skjedd i takt med at subsidiene til langtidsvirkende prevensjon som p-stav har blitt utvidet til stadig nye alderstrinn. En opptrapping skal gjøre den gratis for alderstrinnene til og med 24 år. Regjeringen mener det er grunn til å tro at antall svangerskapsavbrudd vil fortsette å gå ned hvis flere velger hormonell prevensjon og helst langtidsvirkende prevensjon.

Med veiledning sikter Bollestad til alle plan, både seksualundervisningen i skolen, helsepersonell over for unge, men også i alle faser av livet. Hun mener at veiledning til kvinner som har født barn også er viktig. Noen kan raskt bli gravide igjen, og hvis det ikke er ønskelig, er det viktig å ha kunnskapen som trengs.

Slippe vanskelige valg

Abortsak har skapt høy temperatur i mange omganger, både internt i KrF og i samfunnet generelt. Men forebygging av svangerskapsavbrudd tror Bollestad har bred støtte.

– Jeg tror ikke det er noen partier som ønsker høyest mulig aborttall. Dette en sak vi kan enes om og som jeg mener er prinsipielt viktig. Ofte sitter kvinnene igjen med mye ansvar, og noen føler også skyld. Vårt ansvar er å legge til rette for at vi har et samfunn som kan forebygge og legge til rette for at kvinner, så langt det er mulig, skal slippe å ta så vanskelige valg. Jeg har ingen andre baktanker i dette.

– Ville det vært en fordel fra KrFs side å legge vekten på denne siden og mindre på lovregler mot abort?

– Jeg mener jeg at disse tiltakene er ekstremt viktige. Men så mener jeg at lover er også gode rammer for et samfunn. Så har vi ulikt syn på når livet starter. Jeg har kjempet for det KrF tror på, men her kan vi kan forebygge med konkrete tiltak som reduserer en utfordring for kvinner.

Olaug Bollestad ønsker at både fagfolk og foreldre snakker mer åpent om seksualliv og prevensjon. Foto: Annika Byrde/NTB scanpix
Foto: Annika Byrde/NTB scanpix
Olaug Bollestad ønsker at både fagfolk og foreldre snakker mer åpent om seksualliv og prevensjon. Foto: Annika Byrde/NTB scanpix.

Veiledning etterpå

Bollestad forteller om en erfaring som har gjort inntrykk. Som sykepleier var hun inne for å gi narkose da en ung kvinne skulle få utført en abort. Bollestad var i ferd med å gå ut, slik hun pleide under selve inngrepet. Da holdt kvinnen henne i hånden og sa: «Olaug, jeg ble voldtatt».

Mange år etter har Bollestad og kvinnen fortsatt kontakt.

– Hun tenker på hva hun kunne hatt, og samtidig var det et vanskelig valg. Det gjør at jeg har hatt et engasjement for å få redusere svangerskapsavbruddene, først og fremst fordi jeg opplever at dette er best for kvinnen, og best for samfunnet vårt. Hva er det da som fungerer?

Et anliggende for Bollestad er også at kvinner skal få god veiledning etter abort og spontanabort. Hun trekker fram kvinnen hun fortsatt har kontakt med etter abortinngrepet.

– Jeg dømmer ikke henne på valget hun gjorde. Det var hennes valg. Men jeg ser hvor mange tanker som går over år i etterkant. Det skal ikke vi som samfunn ta lett på. Derfor er jeg stolt over at Stortinget i mai tok en beslutning på at vi skal gi god veiledning, både for den som har valgt å avslutte svangerskap og også etter spontanabort.

Forstå kulturer

Aborttallene er særlig høye blant flyktninger. Bollestad mener det er viktig å skjønne kulturer nok til å gi den samme kunnskapen til personer med en annen kulturell bakgrunn.

– Annen kultur, oppvekst, kanskje kontroll, et annet syn i ekteskap på kvinne og mann – alt dette her må vi få inn hos helsesykepleierne. Mange av disse tabutingene er det viktig at vi snakker om på en måte som gjør at også våre nye landsmenn får veiledning og tilgang på det de har bruk for på en måte som er respektfull overfor deres kultur.

LES MER:

KrF løfter seg godt over sperregrensen får gallupvekst i sommerhilsen

Slik unngår du at sparepengene dine blir investert i porno, tobakk og kull

Når steingjøkhumla gjør statskupp: Olaug Bollestad mener kampen for humlenes levekår handler om alt