– Husk at jeg er sykepleier. I kroppen er det sånn at alt henger sammen. Det tar jeg med meg inn i naturen. Dette er ikke tilfeldig. Hvis én part detter ut, slik som pollinatorene, sliter vi i en annen ende, sier Olaug Bollestad.

Landbruks- og matministeren (KrF) vet at hvis det blir ubalanse i saltene i kroppen, blir du skikkelig dårlig, eller «biringe», som hun sier. Det samme skjer med naturen når biene begynner å slite. Det har summet i bakhodet helt fra oppveksten på et småbruk med tre kyr og frukthage. Farfaren snakket om å ha gode beiter.

– Har du ikke eng rundt, får du heller ikke gode plommer, pærer og epler. Dette henger sammen, sier Bollestad.

Statskuppet

En varm vind gir håven litt drag i seilene på den store plenen med noen lapper eng på siden av Kjemibygningen ved Universitetet i Oslo. Bollestad har tatt turen for å se til forsøket med å lage sommereng, og for å lete etter insekter sammen med humleekspert Eivind Krey Nitter. Han har allerede fått en steingjøkhumle inn i et av glassene sine.

– Den er et flott beist med mørke vinger og litt andre karaktertrekk enn andre bier. Den ser mer krigersk ut, og det er også det den er spesialisert til: Å hamle opp med steinhumler, sier Nitter.

Han er medlem av foreningen La Humla Suse og forteller at det er registrert 35 ulike humlearter i Norge. Steinhumle er en svært vanlig art. Finner han steingjøkhumle, tyder det på gode forhold, for da må det være en del steinhumler i nærheten. Ellers hadde steingjøkhumla dratt sin kos.

– Den var svær, får jeg holde den? spør statsråden.

Nitter forteller at gjøkhumla opptrer som en parasitt. Den går inn i bolet til en annen bieart, tar livet av dronningen eller kaster den ut, og så bruker steingjøkhumla arbeiderne som sine egne.

– Den gjør statskupp, sier Nitter.

– Statskupp? spør Bollestad.

– Ja, steingjøkhumla bruker arbeiderne til steinhumla til å fremme sin egen sak. Den skiller ut feromoner for å få arbeiderne til å lystre. Det er så mange slags humler. De har en spennende verden med masse dynamikk og intriger, sier Nitter.

– Det er litt som når KrF går inn i regjering, det der, sier Trygve Aamlid fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Bollestad ler høyt.

– Den skjønte jeg!

LES OGSÅ: Politikere erkjenner naturkrise. Flere partier mener naturinngrep må få en prislapp

Blomsteroase

Aamlid leder forskningsprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Plenen her er ett av seks områder der forskerne gjør ulike grep for å teste hva som best gjør gress om til eng med blomster som biene kan hente næring fra. Fra et insektperspektiv vil det forvandle plenen fra ørken til oase.

Tre ganger årlig er Nitter eller noen andre her for å registrere bier. I løpet av noen år har bekymringen for at det kan bli for lite bier i verden, fått stadig mer oppmerksomhet. Én av tre biearter står i fare for å forsvinne.

Sabima er en paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge, og peker på at opp mot 30 prosent av maten du spiser er avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,6 prosent av planteartene i Europa er avhengig av insektenes innsats. Den blir beregnet til å være verd 1.300 milliarder kroner årlig.

Generalsekretær Christian Steel understreker at hvis du investerer i å få tilbake biologisk mangfold, kaster det ti ganger av seg. Det har FNs naturpanel anslått.

Aamlid forteller at prosjektet har to mål: Å utmagre plenen nok til at blomsterenga slipper til, og å lage frøblandinger som passer norske forhold.

– Hensikten er at blomstene skal avløse hverandre i blomstringstid gjennom sesongen, sier Aamlid.

I engen ved Universitetet i Oslo ble det i 2018 sådd 17 arter som Sabima har valgt ut.

– Dette starter en suksesjon og vi tror at det skal bare bli rikere flora etter hvert, sier Aamlid.

LES OGSÅ: – Mennesket er i ferd med å bli ensomt på jorden. Snart vil vi bare møte oss selv og det vi har laget, sier Arne Johan Vetlesen.

Strategi

Olaug Bollestad var en av tre KrF-ere på Stortinget som i 2015 fikk flertall for et vedtak mot Høyre og Frps regjering. Vedtaket ba regjeringen komme med en nasjonal strategi for å sikre mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.

Strategien ble lansert i juni 2018. Sabima mente den var tynn og bare beskrev dagens ordninger. I vår kom en tiltaksplan. Miljødirektoratet beskriver den selv som «lite konkret».

– Her må du og kollegene dine bestille mer kraftfulle greier fra direktoratene, sier Steel til Bollestad.

Anerkjennelse

Hun lover at hun vil være bienes statsråd. Bollestad mener at bienes kår må inn i tenkningen i alle sektorer og departementer.

– Når vi planlegger boligområder, kan vi også si noe om utearealet? Ja, da kan vi også si noe om hva vi mener er klokt å ha i områdene rundt, for å lage ladningsplasser for disse insektene som er viktig for hele økosystemet. Å skape den forståelsen hos flere departementer, er jeg opptatt av.

Statsrådens departement har bevilget rundt 100 millioner kroner i tilskudd til bønder som vil sette av noe av jorden sin til slåtteeng og utmarksbeite.

– Vi må omstille ikke bare på marken, men også i hodene til folk, slik at de som gjør tiltak, også får den anerkjennelsen for hvor viktig det er for helheten.

LES OGSÅ: Mener naturens karbonlager kan spille en stor rolle