Verdi-
oppgjør tynger 
Høyre

Rekken av støyende verdisaker de blåblå har måttet håndtere, har allerede vært mange. Men politiske analytikere forventer flere:

– Det vil komme flere asyl- og flyktningsaker som må håndteres, som følge av katastrofen i Middelhavet. Det kan brygge opp til diskusjon rundt tvekjønnethet og nye kjønnskategorier. Også muslimsk og katolsk innvandring, samt endringer i statskirken, vil føre til nye saker som berører religionens plass i samfunnet, spår Minerva-redaktør Nils August Andresen.

Baler med verdisaker

Asylbarn-bråk, flyktningkvoter, strid rundt tiggeforbud, kamp om ­reservasjonsretten, søndags-åpent. Etter halvannet år i regjering, er det mest av alt saker som strekker seg utover kroner og øre Høyre strever med å håndtere. Ikke minst overfor samarbeidspartiene KrF og Venstre.

Vårt Land har kontaktet analytikere og konservative kjennere av Høyre med spørsmål om hvorfor Høyre baler med verdisakene i offentligheten.

LES OGSÅ: Tror på kutt for fremtiden

I partiets sjel

– Når partiet har vansker med å håndtere hvert fall en del av disse spørsmålene, skyldes det like mye 
måten Høyre er skrudd sammen på som samarbeidsproblemer, sier Hallvard Notaker, historiker ved Universitetet i Oslo som har ført siste bind av Høyres historie i pennen.

Han mener partiet alltid har slitt med å finne ut av verdisakene, og ser ingen grunn til å forvente endring. For det er spenninger innad i Høyre selv som gjør mange verdisaker vanskelige:

– Høyres ideologiske grunnlag er slik at partiet ikke kan bilegge verdistridene. De strekker seg ofte tilbake til 70-tallet og har aldri blitt løst opp i, for de hører naturlig hjemme i partiet, sier Notaker.

Spenner vidt

Historisk er det verdisaker knyttet til likestilling og familien som har splittet partirekkene, spesielt på 70- og 80-tallet:

– Den store verdisaken over alle verdisaker var selvbestemt abort. Her fant Høyre i 1980 ut at de ikke var i stand til å fatte en beslutning uten å risikere full splittelse. I stedet ble spørsmålet om selvbestemt abort tatt ut av partiprogrammet, og representantene ble fristilt, sier Notaker.

LES OGSÅ: Uten lyden av motstemmer

Han illustrerer også med mindre betente saker, som prioriteringen mellom engangsutbetaling av fødselspenger og utvidet foreldrepermisjon. Spørsmålet fikk frem forskjellene mellom partiets konservative og liberale strømninger på 80-tallet. Men istedenfor å søke en 
endelig avklaring, endte det med mellomløsninger som gav litt til både hjemmearbeidende og ­yrkeskvinner. Slike tilnærminger har vært «typiske måter å løse verdiproblemer i Høyre», mener Notaker.

Mer verdidelt

I nyere tid er diskusjonen om tiggeforbud en lignende sak som har splittet partiet, mener Andresen.

– Er Høyre i større grad enn andre partier delt i verdispørsmål? – Ja, det tror jeg. Det er ikke så rart. Høyre er et liberalt-konservativt parti. Konservatismen forstås på ulike måter, og spenner fra de som er veldig enige med KrF i spørsmål som søndagsåpent, skole og kristendommens plass i samfunnet til de som er mer enige med Venstre, sier Andresen.

Samarbeidet utfordrer

Den splittelsen blir tydeligere når Høyre inngår samarbeid med andre partier. Det mener både Notaker, Andresen og valgforsker Bernt Aardal:

– Frp, KrF og Venstre trekker Høyre i flere retninger. Men i verdisaker kan man ikke komme­ frem til kompromisser på samme måte som i andre saker. Saker som asyl, innvandring og søndagsåpent er så tett knyttet til partienes verdimessige plattform at kompromisser sitter langt inne, sier Aardal.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Største utfordring:

Spesielt blåser samarbeidet med KrF opp verdisplittelsen i Høyre.

Flere analytikere mener
skillet mellom verdispørsmål og økonomiske spørsmål ofte kan være glidende. 
For eksempel hvorvidt statsbudsjettet skal tolkes som en verdisak eller i kroner og øre.

Her ligger Høyres største utfordring fremover, mener Høyre-­medlem Henrik Syse. Han har hatt verv i partiet og regnes som en viktig aktør i partiets ideo­logiske styrke:

– Jeg tror flere av tiltakene som Høyre har lagt opp til i for eksempel statsbudsjettet, er forankret i verdimessige prioriteringer. Men det er ikke alltid så lett å vise det frem. sier Syse.