Nyheter

Velger barnløshet for å redde miljøet

I sin nyttårstale oppfordret statsminister Erna Solberg nordmenn til å lage barn for å opprettholde dagens velferdsstat – til sterke motreaksjoner. Tvert imot trenger vi færre barn i Norge, mener flere.

– Erna Solberg oppfordrer nordmenn til å få flere barn og i samme åndedrag snakker hun om viktigheten av å etterlate et bærekraftig samfunn, og at mange barn i verden ikke har det så bra som barn i Norge. Det fremstår mildt sagt paradoksalt og selvmotsigende, sier miljørådgiver Maja Dineh Sørheim.

Sørheim er 31 år og har valgt å la være å få barn av hensyn til miljøet. Hun er provosert av statsminister Erna Solbergs nyttårstale, hvor statsministeren oppfordret nordmenn til å lage flere barn for å kunne opprettholde dagens velferdsstat.

– Erna Solbergs oppfordring om å få flere barn er ikke bare totalt irrasjonell, den er idiotisk, sier en oppgitt Jørgen Randers, professor emeritus i klimastrategi ved BI.

LES MER: Frykter seks meter havstigning

For mange mennesker

Sørheim forteller at hun bestemte seg for ikke å få barn da hun var tidlig i tjueårene.

– En ting er å engasjere seg politisk for miljøet og klimaet, men av alle tiltak en enkeltperson kan gjøre er ingenting mer effektivt enn å få færre eller ingen barn, slår hun fast.

Sørheim fremholder at dagens befolkningstall og befolkningsvekst har fatale konsekvenser for natur og klima.

– En ting er miljøperspektivet. Det er ingen mennesker i verden som setter så store miljøavtrykk som oss i vesten og vår region. Det andre er et medmenneskeligperspektiv: Klimaendringer og ressursknapphet rammer hardest i fattige land, sier hun.

Sørheim sto for første gang frem med sitt valg i en reportasje i Dagens Næringsliv i 2016. I etterkant er hun overrasket over hvor mange positive tilbakemeldinger hun fikk.

– Det var mange som ga uttrykk for at de tenkte i de samme banene, men det er ikke så mange som synes det er enkelt å snakke om. Folk spør: «Skal du ikke få barn snart?». Det er ikke veldig enkelt fronte et slikt synspunkt, sier hun.

– Hva kan samfunnet gjøre for at det skal bli enklere å velge å ikke få barn?

– Det ville hjulpet mye å snakke om overbefolkning i samme åndedrag som miljø. Det er et tabuemne som ingen vil ta i.

Heve pensjonsalder

Randers sier at nedgangen i antallet barn per kvinne i Norge er en del av en global trend som gjelder alle land i verden.

Ifølge professoren vil verdens befolkning til å nå ni milliarder i 2050 for å så gå nedover.

En rekke faktorer forklarer ifølge Randers nedgangen: At kvinner i økende grad er utdannet, bedre helsestell og mer prevensjon.

– Dette bidrar til et raskt fall i fertiliteten i verden. Selv om regjeringen betaler norske kvinner for å ha flere barn kommer det ikke til å gå. I mine øyne er befolkningsproblemet i realiteten løst, sier han.

LES MER: Vil møte klimakrise med moral

Ingen fordeler

Professor Jørgen Randers mener å ha en enkel løsning på utfordringen som synkende fødselstall gir velferdsstaten:

– De fleste går av med pensjon allerede når de fyller 65 år. For å unngå at forsørgelsesbyrden stiger, må vi derfor heve den effektive pensjonsalderen til 68 år innen 2050, sier han.

Randers sier at det ikke finnes noen fordeler med å ha en større befolkning i Norge.

– Det blir mindre uberørt natur og mer kø når det er flere mennesker. Oljeformuen må deles på flere mennesker. Det er klart at det enkleste måten å få ned utslippene i Norge på, er å redusere antall mennesker i landet. Alt er bedre når det er færre folk i landet, sier Randers.

– Å få barn er en eksistensiell grunnbetingelse for mange, skjønner du at det kan være vanskelig å la være?

Jeg har selv barn, man vet jo hvordan det er: Det er veldig moro å ha ett barn. Nummer to har man litt fordi man feilaktig tror at det er enklere enn å ha én. Heldigvis er det bare noen ganske få rike, ikke-arbeidende mennesker som velger å ha flere enn to barn, sier han.

Reagerer sterkt

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland ser derimot ingen problemer med at norske myndigheter oppfordrer til å få flere barn.

– Alt annet ville vært oppsiktsvekkende. Regjeringen ser at fødselsraten går ned over tid. Da skulle det bare mangle at vi ikke ser på hva dette skyldes, eller hvilke tiltak vi kan sette inn for å tilrettelegge for at flere skal ønske å få barn – eller flere barn, sier hun.

Helleland minner om at det statsministeren kom med var en «vennlig oppmuntring».

– Vi respekterer selvsagt valget om ikke å få barn. At vi med dette budskapet både skal løse klimakrisen og håndtere alle barna som trenger et hjem, er ikke intensjonen, sier hun.

– Kan man ikke, slik Randers foreslår, oppmuntre til å få færre barn, og samtidig øke effektiv pensjonsalder?

– Randers har også foreslått å betale én million kroner til alle kvinner over 50 som ikke får barn. Jeg nøyer meg med å si at det er en helt uaktuell politikk. Det er få politikere som vil støtte en slik tanke. Denne regjeringen må holde seg til realistiske forslag. Det er veldig spesielt å hevde at vi i Norge ikke skal reprodusere oss selv av hensyn til miljøet, sier hun.

LES MER: Vi må begynne å snakke sant før det er for sent

Barns verdi

Helleland mener Norge heller skal nå klimamålene gjennom bærekraftig forbruk og fornybar energi.

– Vi skal ikke lesse dette på barna våre, eller gi dårlig samvittighet til de som velger å få barn, sier hun.

Helleland mener debatten om velferdsstatens fremtid må ha som mål å senke terskelen til arbeidslivet for ungdom, kvinner og innvandrere - samt å få eldre til å jobbe lenger.

– Alt dette er viktig. Så handler budskapet fra regjeringen om å legge til rette for flere barn også om verdien av barn i seg selv. Nettopp dette er viktig, at folk skal kunne oppleve noe av det største for mange i livet: Nemlig å sette barn i verden, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter