Filmen Hva vil folk si og NRKs reportasjer om barn fra Norge på koranskoler i Somalia har igjen rettet søkelyset mot innvandrerforeldre som sender egne barn til hjemlandet mot sin vilje.

– Vi har alvorlige varsler om hvor mange dette kan gjelde, sier Arbeiderpartiets Jan Bøhler, og viser til en stor rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

LES OGSÅ: Ap inntar integreringsdebatten

Vil ha oversikt

I onsdagens spørretime etterlyste representanten fra Groruddalen i Oslo sterkere lut fra regjeringen ved integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp):

• En samlet oversikt over hvor mange og hvilke barn som er sendt til foreldrenes hjemland.

• Dette vil i sin tid muliggjøre tøffere tiltak i form av etterforskning av frihetsberøvelse.

• Bøhler ønsker også å gi ambassadene lov til å skrive ut nødpass til barn uten foreldres samtykke. Slik blir det lettere å sende dem hjem til Norge igjen. Han viser til at Røde Kors melder om at dette har hindret barn fra å komme hjem igjen.

– Dette er konstruktive innspill. Jeg ser noen mulige utfordringer, men jeg skal ta dem med meg og undersøke hva som er mulig, svarte Sylvi Listhaug fra Stortingets talerstol.

LES OGSÅ: Listhaug vil gi ofre for sosial kontroll gode hjelpere

Savn

Bøhler mener myndighetene blir stående «ganske hjelpeløse» i fravær av en oversikt over barna det gjelder.

– Dette er kunnskap man sitter på lokalt. Når barna har vært tre måneder i utlandet, mister de barnetrygden. Disse tallene har Nav. Grunnskolene, som det ofte gjelder, har også oversikt, men disse tallene forblir i kommunene, sier Bøhler.

Dersom denne informasjonen samles og systematiseres, kan ambassadene varsles om hvor mange barn det gjelder, forklarer Ap-politikeren.

– Da kan de undersøke hvilke skoler barna går på og hva de utsettes for. På samme måte vil Politiet og Kripos lettere kunne etterforske frihetsberøvelse.

Barn har rett til medbestemmelse i saker som har stor betydning for dem. I utflyttingssaker gjelder dette normalt fra fylte tolv år, på de fleste andre felter fra fylte syv år eller tidligere, ifølge Hilde Lidén, forsker ved ISF og en av forfatterne bak rapporten Bøhler viser til.

– Det viktigste er forebygging og forholdet mellom aktuelle instanser og foreldre som kan tenkes å ta barna ut av landet. Den tilliten må bygges opp, mener Lidén.

LES OGSÅ: Vil ha «skamløst opprør» i Sverige og Danmark

Landene

I Iram Haqs kritikerroste film Hva vil folk si, blir hovedpersonen kidnappet og sendt til Pakistan av sin egen familie.

Jan Bøhler viser til rapporten «Transnasjonal oppvekst» fra 2014 (se faktaboks). Den gjør opp ved inngangen til 2012:

• Flest barn med bakgrunn fra Somalia, Kosovo og Pakistan hadde utvandret uten å vende tilbake.

• Hele 13 prosent av barnebefolkningen med bakgrunn fra Somalia var utvandret og ikke vendt tilbake. Andelen blant barn med bakgrunn fra Pakistan og Irak var henholdsvis seks og fem prosent.

Når barna returnerer til Norge er «manglende norskkunnskaper en hovedutfordring», skriver forskerne ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

De anbefaler en utredning av «norske myndigheters forpliktelser overfor sårbare barn og unge som tvinges til å flytte til utlandet». Utredningen har uteblitt, selv om temaet har kommet opp i andre sammenhenger.

LES OGSÅ: «Nasjonalismen har blitt mote»

Årsakene

En delstudie gjort blant barn og foreldre med bakgrunn fra Pakistan og Somalia oppgir «familieanliggender, skolegang, styrke kulturell og religiøs forankring og disiplinering» som viktige årsaker til flyttingen. Men årsakene var ofte sammensatte.

I 2010 var 59 prosent av barna med somalisk bakgrunn registrert som utflyttet uten foreldrene sine. For de utflyttede barna med pakistansk bakgrunn var andelen 51 prosent. Det er en viss overvekt av barn under ni år som flytter ut og små kjønnsforskjeller, ifølge ISF-rapporten.