– En religion blir aldri definitivt dø, men kan i praksis opphøre å eksistere i en viss form og i et historisk stadium, sier Michael Stausberg, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Sammen med professor James Lewis ved Universitetet i Tromsø leder Stausberg forskningsprosjektet «The Demise of Religions», ved Senter for grunnforskning (CAS). Prosjektet vil ta for seg hvordan ulike religioner har minsket i omfang og til slutt gått tapt. Prosjektet er forventet ferdig juni 2019.

LES MER: – Vi blir ikke mindre religiøse

Religionsdød

Ifølge Stausberg er det forskjellig fra religion til religion hvordan den møter sitt endelikt:

Politisk vilje gjør at en ny bekjennelse eller religion blir fremmet. Da er spørsmålet hvor lenge den gamle religionen klarer å overleve, eller om den blir en del av den nye religionen. Religionens egne regler for reproduksjon som gjør at den dør ut. Dette er ofte tilfellet med grupper som ikke tillater medlemmene å gifte seg utenfor trossamfunnet. Ifølge Stausberg er dette typisk for minoritetsreligioner. Dersom religionen ikke misjonerer er eneste vekstmulighet at tilhengerne får mange barn. Hvis ikke kommer trossamfunnet inn i en negativ spiral, mener Stausberg. Den religiøse gruppen tillater ikke sex. Da er gruppen avhengig av å adoptere eller at folk frivillig går inn i denne gruppen.

Dør av sølibat. Stausberg trekker fram den amerikanske trosretningen Shakers som en gruppe som er truet på grunn av sitt eget påbud om sølibat.

Navnet Shakers kommer av at de ristet når de kom i kontakt med Den hellige ånd. Religiøs forfølgelse tvang dem til å emigrere til USA fra og med 1774.

På 1800-tallet var gruppen på sitt største, med 6000 medlemmer. Siden den gang har gruppen krympet betraktelig.

– Det finnes bare to tilhengere igjen i hele verden. Shakerne er akutt truet, sier Stausberg.

Må endre religionen

Også religioner med et betydelig større antall tilhengere er i faresonen, ifølge Strausberg.

I 2016 fant FNs menneskerettighetspanel bevis på at terrorgruppen IS hadde utført folkemord mot jesidiene – en religiøs minoritet med utbredelse i Irak, Iran, Tyrkia, Syria, Armenia og Georgia.

Ifølge Stausberg består gruppen i dag av et par hundre tusen mennesker.

– De kommer nok ikke til å dø ut med det samme, men det er et spørsmål om jesidiene kan komme tilbake til regionen og gjenopprette samfunnet, sier han.

Flere jesidier lever i dag som flyktninger som følge av de væpnede konfliktene i Midtøsten.

– Dersom jesidiene fortsetter å leve i eksil, kan vi ikke utelukke at de må endre på flere av religionens premisser om den skal overleve, sier han.

LES MER: Søker svar i stjernene

Truede religioner

En annen religiøs gruppe Stausberg anser som truet, er det kinesiske trossamfunnet Falon Gong.

Falun Gong ble grunnlagt i Kina så sent som 1992. Sentralt i religionen er en flere tusen år gammel meditasjon- og mosjonsteknikk.

I 1999 ble religionen forbudt i Kina, etter at den hadde samlet flere tusen mennesker til protest mot et lovforslag som innskrenket religionsfriheten.

Religiøse grupper som befinner seg utenfor området hvor religionen oppstod, kan også være truet.

– Dette kan være muslimer i Burma eller i Kina, sier han.

Mer effektive

– Hvordan forklarer tilhengerne av døende religioner at deres sannhet er på vei til å forsvinne?

– En mulig reaksjon er fremtidskrisescenarioer. Men det er feil å forstå religioner som sannhetspåstander. Folk kan se de nye gudene som mer effektive, noe som gjør at de går over til den nye guden. De kan også si «Hva vet jeg, vi var ikke verdige», som en slags selvkritikk, sier Stausberg.

En annen motreaksjon kan være å fornekte at religionen holder på å forsvinne, og insistere på at guden de tror på vil komme til unnsetning, sier han.

– Vårt Land er for eksempel opptatt av bedehuskulturen som nesten har dødd ut. Opplever folk det som at en sannhet forsvinner? Neppe. Medlemmene har kanskje heller sett at det passer dem bedre å gjøre andre ting, sier han.

LES MER: Kirken er ikke døende

Liv etter døden

Ifølge forskeren finnes det likevel et etterliv for «døde religioner».

– Tilhengere av den nyreligiøse hedenske bevegelsen Åsatro forsøker å se seg selv som en fortsettelse av norrøn tro. Dette kan skje med alle religioner, sier han.

Stausberg sier det i Italia finnes folk som benytter romerske riter. Det finnes også nyreligiøse som drar til Egypt og utfører det de selv mener er egyptiske riter ved pyramider.

Bevaring av kulturarven kan bidra til at gamle trosformer vekkes til live i framtiden.

– Når vi bevarer ting i museum og publiserer gamle religiøse tekster er det fullt mulig at folk benytter dette til å gjenopplive religioner, så lenge det ikke kommer i konflikt med kulturarvregler, sier han.