Nyheter

– Vi blir ikke mindre religiøse

På tross av stadige rop om sekularisering er åndeligheten i samfunnet konstant. Den tar bare nye former, en utvikling som reflekteres i popkulturen, mener religionsforskere.

– Tidligere har religiøsitet i Vesten blitt kanalisert via kirken og folketroen, men disse har gradvis trukket seg tilbake fra samfunnet. Mengden av religiøsitet er likevel den samme og popkulturen er en ny måte å vise og utrykke religion på, sier Jesper Aagaard Petersen, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på alternative religioner i samtiden.

En jevn strøm av undersøkelser viser at unge i Vesten blir stadig mindre religiøse. Samtidig kommer det stadig nye TV-serier og filmer som på ulike måter stiller spørsmål ved den faktuelle virkeligheten.

TV-serier som Stranger Things og Westworld, eller filmene Arrival og Doctor Strange er trukket frem som eksempler på dette. Blant annet av det prestisjefylte, amerikanske magasinet The Atlantic.

LES MER: NRK-Are lager ny religion

Et skiftende landskap

Jesper Petersen stiller spørsmål ved de mange undersøkelsene som hevder at vi blir stadig mer sekulære.

– Det kommer an på hva vi mener med sekularisering. Sekularisering er ikke at all religion forsvinner, men at religiøsitet finner nye måter å uttrykke seg på.

I 2017 skilte Den norske kirke og stat veier. Adskillelsen er et eksempel på at religion i dag har blitt henvist til sin egen sfære, mener Petersen.

Men der noen former for religiøsitet trekker seg tilbake, vokser andre frem:

– Religiøsiteten i samfunnet er tilnærmet konstant. Nå ser vi for eksempel fremveksten av naturmystikk, men religiøsitet kan også ta form av «oppussingsspiritualitet» og «wellness-kultur», sier forskeren.

Nerdekultur

De tradisjonelle religionene fikk alle sine åpenbaringer og gjennombrudd på gitte tidspunkt i historien, som får status som en form for idealtid innen religionen, mener Petersen.

De siste tre generasjonene har ungdoms- og populærkulturen blitt stadig sterkere og mer synlig. I dag har populærkulturen blitt så allmenn at både unge og eldre mennesker bruker den som en ressurs og referanseramme.

– Det er derfor naturlig at spiritualitet kobler seg på denne utviklingen. Når nerdekulturer fra Science Fiction og Fantasy blir en del av populærkulturen, vil hentydninger og nytenking derfra komme inn i moderkulturen.

For eksempel har en nisjesjanger som superhelt-fortellingene alltid hatt en sterkt religiøs komponent, som nå har blitt popularisert og tilgjengelig for alle.

– Noen unge mener at de gamle religionene er for konservative. De finner derfor nye måter å uttrykke sin spiritualitet på gjennom popkulturen, sier han.

LES MER: Åndenes avmakt

Fellskap

Når det gjelder spesifikke popkulturelle uttrykk er det stor forskjell på kompleksitet og dybde, mener Jespersen. Derfor skal vi passe oss for å sette oss til doms over spiritualiteten hvert enkelt verk uttrykker.

– En film som Arrival spiller på dype problemstillinger innenfor språk og filosofi. TV-serien Stranger Things går en annen vei og viser til «dobbelthet» og flere universer. Serien fremkaller for eksempel et 1980-tall som ikke eksisterte, men skaper likevel en nostalgi som gir ett felleskap og mening, sier han.

Uavhengig fra institusjoner

Populærkulturen er i dag blitt hovedformidleren av religiøse forestillinger, myter og symboler. Det mener Dag Øistein Endsjø, som er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Men han understreker at populærkulturen presenterer religiøsitet som noe som er uavhengig fra de tradisjonelle religiøse institusjonene.

– Religion blir løsrevet fra mange av de moralske og dogmatiske aspektene som tradisjonelt hører med, skriver han i en e-post til Vårt Land.

På denne måten får publikum i enda større grad mulighet til å velge helt fritt hva de ønsker å vektlegge.

Forsterker holdninger

Førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet, Robert Williams Kvalvaag, mener derimot at populærkulturen forsterker tanker og holdninger mennesket har fra før, heller enn å fungere som en premissleverandør.

– Mange mennesker søker noe som er større enn seg selv. Samtidig har sekulariseringsprosessen ført til at de ikke kan stå for alle dogmene i kirken. Denne konflikten kan lede til en blanding av ulike tradisjoner, mener han.

– Den generelle religiøsiteten har ikke gått tilbake, men folk tror på andre måter og det gjenspeiles også i populærkulturen, sier Kvalvaag.

Frelst av Cave

For mange er det åndelige fellesskapet som kirken tidligere sto for, nå oppnåelig på en rockekonsert. Kvalvaag har selv erfart at mange opplever store rockekonserter med artister som Nick Cave og Bruce Springsteen som sterke, eksistensielle opplevelser.

– I løpet av slike konserter får de en opplevelse av at artisten formidler en åndelig dimensjon. Det er dokumentert at slike konsertopplevelser for eksempel bidrar til at enkelte deprimerte mennesker kan få livsgnisten tilbake, forteller han.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter