– De tyske demonstrasjonene skiller seg ut fra andre land i Europa ved at de har så nære bånd til høyreekstreme miljøer, sier Anette Storeide, forsker ved Faldstadsenteret.

Lørdag marsjerte omlag 17.000 mennesker igjennom Berlins gater i protest mot de tyske myndighetenes koronapolitikk.

18 politifolk ble skadet i tumultene som oppstod mot slutten av demonstrasjonen, ifølge avisen Süddeutsche Zeitung.

Ifølge Storeide er demonstrasjonen en del av en bredere utvikling i Tyskland der det politiske klimaet stadig blir hardere. Særlig innvandringspolitikk – og nå koronaviruset polariserer det tyske folket.

LES OGSÅ: – Vær på vakt når de politiske kameleonene skifter farge

Nære bånd til høyreekstreme

Titusenvis av mennesker har de siste fem årene vært samlet i demonstrasjoner arrangert av grupperinger på ytre høyre.

Bak flere av demonstrasjonene står den innvandrings- og islamkritiske bevegelsen PEGIDA, samt det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutchsland (AfD).

En av intitativtakerne bak lørdagens demonstrasjon kaller seg Querdenken-711 (norsk: Tenke utfor boksen – 711). Bevegelsen ble etablert i den sørtyske byen Stuttgart. På nettsidene markedsfører gruppen motstandskamp mot det anser som en stadig mer dominerende stat.

Storeide sier at bevegelsen har nære forbindelser til AfD og andre løse, høyreekstreme grupper.

– Den tyske etterretningstjenesten har advart om at anti-smittevern-demonstrasjonene brukes av høyreekstreme grupper og at disse i stor grad har klart å gjøre disse demonstrasjonene til en ny scene for seg selv.

Politisk betent problem

Storeide sier at de høyreekstreme grupperingene har lyktes i å utnytte en generell frykt for overvåkning, misnøye med gjeldene smittevernsregler og mistenksomhet overfor koronaviruset.

– De høyreekstreme har klart å få oppmerksomhet hos grupper som i grunnen ikke har mye til felles, og motivert dem til handling.

For eksempel samlet lørdagens demonstrasjon konspirasjonsteoretikere, vaksinemotstandere, eiere av små og mellomstore bedrifter som er økonomisk rammet av smittevernstiltakene. Men også miljøbevegelsen som mener at pandemibekjempelsen tar fokuset vekk fra klimautfordringene.

– At demonstrasjonene har klart å samle så ulike grupper som miljøbevegelsen og høyreekstreme, utgjør et politisk betent problem, sier Storeide.

LES OGSÅ: – Det finnes et stort nettverk som støtter ideene til høyreekstremister. De er ikke synlige, men farlige

Statlig overgrep

Under koronakrisen har Tyskland hatt strengere smittetiltak enn i Norge med påbud av munnbind på alt fra offentlige plasser, kollektivtrafikk til butikker.

– Men nå som de har klart å stoppe spredningen fremstår de fortsatte smittevernstiltakene som et overgrep på deres personlige frihet.

Hun sier det er «påfallende» hvor mange tyskere som mener at pandemien er et påfunn for å bygge opp under det de mener er en overvåkningsstat.

Parlamentsvalg

Neste høst avholdes det tyske parlamentsvalget. Angela Merkel har vært tysk kansler siden 2005, men i 2021 trekker hun inn årene og stiller ikke til gjenvalg.

– Det kommer til å bli viktig med tanke på Tysklands politiske fremtid. Det er naturlig å tenke seg at håndteringen, eventuelt den manglende håndteringen av koronaviruset, vil være viktige politisk spørsmål frem mot valget.

Storeide mener at den siste tidens demonstrasjoner gjenspeiler at ulike grupperinger forsøker å posisjonere seg i det politiske landskapet i det som i utgangspunktet ville vært et «hektisk valgkampår».

LES MER:

• Tyskland tar 500 barn fra greske leirer

• Forbyr sang under gudstjenesten

• : – Tyskland er høyreekstremismens «hot-spot»