Kameleonene på ytre høyre

De løper ikke rundt i nazi-uniformer, ikke er de skinheads som tramper taktfast i ­gatene med svarte støvler. ­Ytterste høyre velger også andre uttrykksformer, og de er ikke ­alltid like åpenbare.

Identitær-bevegelsen bruker andre ord og uttrykk når de snakker om hva de står for. Et begrep som «metapolitisk» prosjekt, for eksempel, er det ikke nødvendigvis åpenbart hva innebærer. De er unge, intellektuelle og snakker om å bevare «europeisk identitet». De kan si at de ikke vil ramme innvandrere og flyktninger, men politikken og politikerne som har muliggjort et «multikulturelt eksperiment» som truer «europeiske verdier».

De er kalt ytre høyre-nasjonalismens «vennlige ansikt». Men det er og blir en forkledning. ­Faren er hvis vi ikke ser bak forkledningen. For der ligger­ en ­ytterliggående nasjonalisme hvor den utbredte konspirasjonsteorien om en befolknings­utbytting i Europa, er helt sentral. Altså at den hvite befolkningen i Europa etter hvert vil bli byttet ut av muslimer fra Midtøsten og innvandrere fra Afrika.

«Patrioter»

Den store utskiftningen var også tittelen på det såkalte manifestet til terroristen i New Zealand. Brenton Tarrant, som drepte 50 muslimer i byen Christchurch, har gitt penge­gaver både til den franske og den østerrikske identitær-­bevegelsen.

Lederen i Østerrike, Martin Sellner hevdet i forrige uke at noen gjorde donasjonen i ­terroristens navn for å framprovosere tiltak mot «patrioter», og at han vil gi pengene til et veldedig­ formål.

Uansett hva Sellner måtte hevde,­ er det et bevis på sammenhengen mellom en terrorist som massakrerte 50 uskyldige muslimer, og Sellners bevegelse. Søkelyset har igjen blitt satt på identitær-bevegelsen i Østerrike. Og det er ikke noe pent syn. ­Bevegelsen, som har forgreininger over hele Europa og i USA, teller kanskje ikke så mange, men de er farlige.

Strømmer fritt

Langsom ­indoktrinering og normalisering av ekstreme synspunkter er en del av identitær-bevegelsens mål. De vil flytte grenser for hva som er mulig å snakke om, og få «sine» tema på den nasjonale dagsorden. Yttergruppene har en trygg havn i internetts mørke kroker, hvor diskusjoner og ­utveksling av ideer har fått strømme fritt. Ideen er at det hvite­ Europa står foran en eksistensiell trussel fra «den andre».

Avisa Politico skriver i en ­artikkel om hvordan Sellners ­bevegelse har laget et oppskriftshefte for radikalisering – steg for steg. Først starter man med å utnytte folks bekymring for at de ikke har ytringsfrihet for ­ytterliggående synspunkter. At feminismen har gått for langt og at det er menn og ikke kvinner­ som er undertrykt i dagens samfunn, er en vanlig inngangsport før de gradvis introduserer nye rekrutter til identitær-bevegelsen.

– Så frøet, og så må du vanne hele tiden. Et ærlig spørsmål her, en nyhetssak og en e-post der, og på kvelden anekdoter over en øl, står det i manualen, ifølge Politico.

Les mer: Alfred Wiener arkiverte barbariet

Elsk ditt eget

I en video fra den tyske identitær-bevegelsens avdeling i München, er det en som ser inn i kamera og sier: Å elske vårt eget, er en garanti for suksess.

Og at å ha et hjemland er en menneskerett, også for flyktninger.­ Med tyske fjell i bakgrunnen er det immigrasjons­politikk, globalisering og det multikulturelle, sosiale prosjekt som har skylden for «at så mange har mistet sitt hjemland».

Når de snakker om «relokalisering», betyr det at alle som ikke er etnisk tyskere, skal ut av Tyskland. Det er bilder av tedrikk­ende ungdom eller grupper på skogstur. Identitær-bevegelsen sier de er ikke-voldelige, men trener kampsport på sommerleire i skogen.

LES KOMMENTAR: Når man angriper foreldre som har mistet barn, har man nådd et nullpunkt

[ Merkelapper ]

Hipster-høyre,­ intellektuelle, ikke-voldelige.­ Patrioter, ikke ny-nazister. Merke­lappene og beskrivelsen av de identitære er ikke bare ­deres egne, mange kommer fra mediene. Vi kan få dem til å virke mer ufarlige enn det de virkelig er. Det er verdt å merke seg.

De bruker ikke gammel fascist-retorikk, og snakker ikke om «raser», men om «å beskytte vår kulturelle identitet».

– Vi hater ikke innvandrere, men vil heller ikke se landet vårt forandres og ende opp som ­minoriteter i våre egne land, har Martin Sellner sagt.

Les mer: Feiret Hitler med festival

Provokasjoner

En annen av identitær-bevegelsens taktikker, er aksjoner, provoserende handlinger, aksjoner og stunts. Som da de forsøkte å hindre rednings­båten Aquarius til Leger Uten Grenser fra å reise på oppdrag i Middelhavet i 2017.

Under et teaterstykke spilt av asylsøkere, kastet de kunstig blod på publikum. I 2016 hang et stort banner med identitær-bevegelsens symbol fra et av ­spirene på Münchens Frauenkirche. Den var borte etter kort tid, men aksjonen ble spredd på sosiale medier.

Forgreininger. De er kanskje en marginal gruppe, men grein­ene strekker seg lenger og dukker opp i topp-politikken. Heinz-Christian Strache er et eksempel på det. Han har tidligere delt ­videoer fra den østerrikske identitær-bevegelsen på sin egen ­facebookside. Strache er leder for Frihetspartiet i Østerrike, som er langt ute på høyresida. Nå er han visestatsminister i regjeringen.

Etter at forbindelsen med Christ­church-terroristen ble avslørt, gikk Strache riktignok ut og sa at «Alle mistanker om ekstremisme må etterforskes, uansett om de kommer fra høyre, venstre eller er religiøst motivert. Fanatisme har ingen plass i vårt samfunn».

Men frøene er sådd. Noen vanner villig.