Trump gjør dem sterke

Tradisjonelt kjemper lederne for en håndfull land om å være ­ledestjerner på den globale ­arena, som regel med den amerikanske presidenten øverst på firmamentet.

De siste ukene har forsterket bildet av et endret internasjonalt makthierarki etter det amerikanske valget i fjor høst og det franske i vår.

Inkompetent

Etter et kort mellomspill med mer konstruktive toner fra Donald Trump, klarte den amerikanske presidenten under FNs generalforsamling sist uke igjen å framstå som en usedvanlig inkompetent politisk leder, totalt uten visjoner.

I FN-bygningen truet Trump med «total utslettelse» av atomvåpenstaten Nord-Korea, like ­etter at FNs generalsekretær Antonio Guterres fra samme ­talerstol hadde advart om at frykten for en atomkrig nå er på det høyeste nivået siden den kalde krigen.

Deretter kom Trump med uforbeholden ros av sin «gode venn» Recep Tayyip Erdogan, presidenten som er i ferd med å utvikle Nato-allierte Tyrkia til et undertrykkende autokrati.

Macron-triumf

Trumps alene­gang og mangel på ­interesse for internasjonalt diplomati, åpner muligheter for lederne i Europas stormakter. ­Frankrikes ­ferske president Emmanuel Macron har med stor selvsikkerhet entret verdensscenen med visjoner om globalt lederskap, i freidig kontrast til betydelige problemer og bratt fall i popularitet på hjemmebane.

I sin første tale for FNs ­generalforsamling, to timer ­etter at Donald Trump hadde gått av ­talerstolen etter oppsikts­vekkende ordbruk mot Nord-­Korea og Iran, sablet Macron elegant ned USAs og Trumps steile og farlige retorikk.

Klimaavtalen

Med eierskap til en global klimaavtale framforhandlet i den franske hovedstaden, avviste Macron amerikanske framstøt om å svekke ­Parisavtalen for å gjøre den mer spiselig for USA. Macron insisterer på at verden viderefører klima­avtalen med eller uten USA, med beskjed om at krevende globale utfordringer ­løses med å arbeide sammen, ikke ved å stå alene.

Dermed tegnes bildet av en fransk visjonær og intellektuell 39-åring, i kontrast til en tilbake­skuende 71 år gammel ­milliardær som synes villig til å ­risikere ­kjernefysisk ragnarok og ofre både miljø og klima for å ­brenne amerikansk kull. Det er i ­dobbelt forstand en fossil holdning, som er i ferd med å parkere USA på sidelinjen i globalt diplomati.

LES MER: Merkels teft for folket 

Merkel-gjenvalg

Den ­franske presidenten har for lengst ­funnet tonen med Angela Merkel, som i går fikk et solid tysk gjenvalg. ­Dermed kan de to for alvor gå i gang med EU-reformer som å samkjøre ­budsjettpolitikken i eurosonen og harmonisere ­skattepolitikken i medlems­landene, samtidig som de ­manifesterer et tett samarbeid for å bekjempe terror og ­begrense migrasjon fra Midtøsten og 
Afrika.

Den smått kjærlige fransk-­tyske alliansen har styrket seg på bekostning også av Storbritannia, der Brexit og et elendig valgresultat nærmest har isolert statsminister Theresa Mays regjering over den engelske kanalen.

Irrelevant USA

På mange ­måter er det Trump – samt en felles kamp mot høyrepopulismen – som har klart å forene Europa. Ikke minst blant den liberale eliten i USA er det dyp frustrasjon over at presidenten helt frivillig gjør supermakten til en stadig mer irrelevant global aktør, ved å kjøre videre på sin nasjonalistiske alenegang.

Det har svekket USAs anseelse både blant ledere og folk i store deler av verden. Det er riktig nok en stund siden USA var verdens moralske forbilde og ­konstruktive globale sheriff, men ­sjelden har landets ledelse så ­totalt ­abdisert fra sin ­tidligere rolle som fanebærer for den ­liberale orden.