Religion

Trenger fosterhjem hos familier med minoritetsbakgrunn

Fosterhjems­tjenesten ønsker at flere familier med ­minoritetsbakgrunn stiller seg til rådighet. – Muslimske miljøer må få bedre informasjon om hva som skal til for å bli fosterfamilie, mener informasjonsansvarlig i Islamsk Råd Norge.

– Barn og unge er forskjellig og det trengs derfor forskjellige ­familier. I dag er det 54 Oslo-barn som trenger et nytt hjem. Dette er 54 barn med ulike behov, sier Stein Grødal, leder av Fosterhjems­tjenesten i Oslo kommune.

Onsdag omtalte Vårt land en fersk undersøkelse som ­viser at barnets religiøse bakgrunn tas lite hensyn til når barn skal plasseres i fosterhjem i Oslo og Akershus. Kulturtolk i barne­vernet og lokalpolitiker i Ap, ­Elvis Chi Nwosu, mener barna «fornorskes» på samme måte som samene og mister sin ­kulturelle identitet.

Grødal sier det ikke handler om manglende vilje i barnevernet, men at det ikke er nok fosterhjem innenfor de ulike trosretningene. Han oppfordrer flere familier med minoritetsbakgrunn til å melde seg som fosterfamilier.

LES MER: Barnevernsforskere roper varsko om verktøyene som brukes i risikovurdering av omsorgssvikt.

Synlighet

Grødal forteller at rekruttering av familier med ­minoritetsbakgrunn vies mye oppmerksomhet i Fosterhjemstjenestens arbeid.

– Vi forsøker å være så synlige som mulig, slik at flere ­familier vil vurdere å melde seg som foster­familie, sier Grødal.

Det gjør de blant annet gjennom kampanjer på t-bane, buss og ­andre offentlige arenaer i byrommet. Synlighet i medier som avis, TV og radio, samt på sosiale ­medier, er også en sentral ­strategi. Grødal håper muligheten for å melde seg for fosterhjems­tjenesten skal bli sommerens «snakkis» hos Oslo-familier på ferie.

– I ferier og høytider reflekterer mange litt ekstra over livet. Man tenker på hvor heldig man er, og over at ikke alle er like privilegerte som oss selv. Jo flere som gjør det, jo større er sjansen for at et barn som trenger en ny familie får det, sier Grødal.

Et annet sentralt tiltak hos kommunen er goodwill-­ambassadører. Dette er fire ressurs­personer som har sagt seg villige til å fremme barns muligheter til å få fosterhjem. Goodwill-ambassadørene representerer ulike miljøer i samfunnet, og gir derfor kommunen en mulighet til å komme i kontakt med miljøer og potensielle fosterhjem de ­ellers ikke ville ha fått kontakt med.

– Vi trenger et bredt mangfold av familier. Da må vi også ha en raus tilnærming til dette mangfoldet, sier Grødal og forteller at kravene som stilles til fosterfamilier er kjærlighet til barn, energi, plass og sosialt nettverk. Familien skal være trygg, ha god helse, vandel og leve i en stabil livssituasjon.

LES MER: Arbeiderpartiet vil sikre at barnevernet kun drives av det offentlige og ideelle

Krav til fosterhjem

– Det har kommet flere familier til oss som stiller seg uforstående til et vagt formulert avslag på ­søknaden. Noen skal blant annet ha fått ­beskjed om at det ikke var ­behov for familier, et annet par fikk ­avslag fordi de var for unge, sier Yasir ­Ahmed, informasjons­ansvarlig i Islamsk Råd Norge (IRN).

Han opplever at det ­eksisterer «et forståelsesgap mellom det muslimske samfunnet og barne­vernet». Han forteller at IRN i ­flere år har jobbet aktivt med ­rekruttering av fosterfamilier med ­minoritetsbakgrunn, blant annet i samarbeid med moskeene, hvor det stadig oppfordres til å melde seg for fosterhjemsordningen.

– Barnets behov og rett til ivare­takelse av religiøs ­identitet er svært viktig og må tas ­høyde for, slik det står i FNs barne­konvensjon. Det er viktig at Barne­vernet har god dialog med andre religiøse trosretninger slik kan man kan finne kjernen i problemet. Det er nemlig ikke mangel på vilje hos familiene, sier han og etterlyser kreative løsninger og bedre informasjon.

Som et eksempel trekker han frem en samarbeidsavtale fra 2014 mellom barneverntjenesten i Sandnes og Muslimsk Felles­råd i Rogaland, som har som mål å rekruttere flere fosterhjem for barn fra muslimske hjem.

– Internasjonale studier tyder på at et godt samarbeid mellom trossamfunnet og det offentlige hjelpeapparatet kan være ­nyttig for å skape tillit. Kunnskap fremfor fordommer er et nøkkel­element for å bygge tillit. Det gjelder alle områder i samfunnet, sier Ahmed.

Skaper dialog

I Norge til­hører mange minoritetsgrupper den ­katolske kirke. Per Wenneberg, som leder innenlandsavdelingen til den katolske ­hjelpeorganisasjonen ­Caritas Norge, forteller at de ikke jobber direkte med barne­vernssaker, men med å legge til rette for dialog og fremheving av innvandrergruppers stemme i samfunnsdebatten.

– En hovedutfordring er at barne­vernet kan bryte ned innvandrergruppers tillit til systemet. Vår rolle er å heve innvandreres ­stemme og skape forståelse, sier han.

Også i Pinsebevegelsen har fosterhjemssituasjonen blitt adressert. Andreas Hegertun, som er pressekontakt i Pinse­bevegelsen i Norge, forteller at det for en del pinsevenner er naturlig å stille seg til rådighet.

– Dette er et sosialt behov og problem vi har adressert, og kommer til å jobbe mer med fremover, sier Hegertun.

religion@vl.no

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion