Nyheter

Utvalget foreslår også sterkere grep mot sosial kontroll, røpet utvalgsleder Masud Gharahkhani da han la fram sin integreringspakke mandag.

– Sosial kontroll og æresvold har ingen plass i vårt samfunn. Frihet for enkeltmennesket og likestilling er sentralt for Ap. Det handler om hva slags Norge vi ønsker oss.

LES OGSÅ: Ap-utvalg foreslår tak på innvandring

 

Bruker pisk

Derfor vil utvalget bruke pisk:

• Foreldre skal ikke kunne nekte barna leirskole eller svømmeundervisning på grunn av kulturell eller religiøs overbevisning.

• Religiøse ledere skal få meldeplikt om tvangsekteskap og ufrivillig arrangert ekteskap.

• For å hindre at skolebarn sendes ut av landet, skal myndighetene kunne gi dagbøter når dialog ikke fører fram og oftere trekke tilbake barnetrygden.

Samtidig gikk Gharhahkani implisitt opp grensen mellom Ap og Fremskrittspartiet:

– Vi må ta et oppgjør med et ytre høyre som omtaler mennesker som søppel, men vi skal også ta et oppgjør med ekstrem islam. Vi skal samle, ikke splitte nasjonen.

LES OGSÅ: Ap-utvalg vil bruke bistand på flyktninger

 

Kutte støtte til trossamfunn

Foreldre kan i dag ikke nekte barna svømmeundervisning, men Vårt Land spurte Gharahkhani om punktet også inkluderer tilpasninger ut fra hensyn til tro, slik som heldekkende svømmeplagg:

– Ja. Dette handler om verdiene vi vil bygge på: frihet, likestilling og demokrati.

Hvem skal religiøse ledere melde fra om tvangsekteskap til og hva skjer hvis de ikke gjør det?

– De skal melde fra til politiet. Hvis politiet blir kjent med at ikke har gjort det, så kan det bety kutt i statsstøtten til trossamfunnet.

LES OGSÅ: Fornying av Aps migrasjonspolitikk ga bråk og utsettelse

 

For få forsørger seg selv

Det har stormet rundt uvalget og Gharahkhani etter tøffe soloutspill fra utvalgslederen – også internt i Ap. Partifeller har anklaget ham for å «låne Frps klær» og innvandringsliberale storbylag har vedtatt motresolusjoner.

Forrige måned kunne han likevel legge fram en enstemmig innstilling til ny asyl- og flyktningpolitikk fra det bredt sammensatte utvalget. Integreringspakken er del to av utvalgets innstilling.

– De som skal bo i Norge skal bli en del av Norge.

Slik oppsummerte Gharahkhani «sosialdemokratisk integrering». Foruten sosial kontroll, svarer utvalget på to utfordringer:

• For få forsørger seg selv blant ikke-vestlige innvandrere.

• Barnefattigdommen har økt. For mange vokser opp i dårlige boforhold.

LES OGSÅ: – Aps retningsvalg om innvandring kommer til å gjøre vondt

 

Radikale grep

– Kommunene skal ikke bosette nyankomne flyktninger i områder med store levekårsutfordringer, sa Gharahkhani.

Han sier utvalget legger opp til «radikale grep» for å sikre gode oppveksts- og bomiljøer for flyktninger:

• Kommuner skal ikke dekke leia for sosialhjelpsmottakere i områder «med store levekårsutfordringer». De kan få bostøtte i en annen del av kommunen.

• Politiet skal kunne tvangsflytte domfelte fra et nabolag for å hindre rekruttering av sårbar ungdom til kriminalitet.

– I noen særtilfeller betaler kommunen for boligen til folk som er en kriminell maktfaktor i et område. Da vil vi gi politiet mulighet til å flytte dem, sier Gharahkhani til Vårt Land.

Utvalgslederen hadde imidlertid også gulrot å by på: Gratis kjernetid i barnehage og SFO i områder med dårlige levekår, gratis skolemat og samarbeid med frivilligheten.

LES OGSÅ: «Vi må snakke mer om innvandrere som lykkes»

 

Tøff kjærlighet

– Det handler om «tøff love». Vi stiller krav og vi skal stille opp, sa Gharahkhani i talen.

Slik vil utvalget få flere flyktninger i fullt arbeid – den «viktigste enkeltfaktoren i integreringsarbeidet»:

• Jobbmulighetene skal «veie tungt» for hvor flyktningen bosettes. Nye kriterier for å bli vertskommunene.

• Måle selvforsørgelsesgraden blant de som bosettes. Resultatene skal være styrende for fremtidig bosetting.

• Omlegging av introduksjonsprogrammet. Første post skal være å fastsette hvilken jobb flyktningen skal kvalifisere seg for. Språkopplæring og resten av løpet skal tilpasses dette. NOKUT får ansvar for kompetansekartlegging.

• Flyktninger skal få tilgang til Navs arbeidstiltak fra første dag. Mer bruk av lønnstilskudd og arbeidstilpassing.

• Raskere godkjenning av utenlandsk utdanning. «Realkompetanse» skal veie tyngre.

– Målet vårt er selvforsørgelse og kompetansesporet, ikke en evigvarende svingdør mellom arbeidslivet og Nav, sa Gharahkhani.

Dette er nødvendig for å trygge det norske velferdssamfunnet, mener utvalgslederen.

LES OGSÅ: – Innvandring ingen velgermagnet for Ap

 

Kvoteflyktninger på verdikurs

Migrasjonsutvalget har gått inn for å sette et årlig tak på den samlede innvandringen. Andelen asylsøkere som får permanent opphold skal ned, andelen kvoteflyktninger opp.

Utvalget foreslår å begynne integreringen av kvoteflyktningene før ankomst. Det vil si intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv, samt oppstart av norskopplæring. Og kompetansekartlegging før kvalifiseringsløp mot arbeid.