Nyheter

‘Vi må snakke mer om innvandrere som lykkes’

Indere og srilankere tjener bedre enn snittet for nordmenn. – Du tar ingenting for gitt når du kommer fra et land i krig, sier Oslos varaordfører.

– Mine foreldre flyktet fra krigen på Sri-Lanka. Oppdragelsen min bygger på at vi var heldige som unnslapp krigen og kom til et fredelig og velfungerende samfunn, sier Khamshajiny Gunaratnam, eller Kamzy, som hun også kalles.

Hun er varaordfører for Arbeiderpartiet i Oslo, og blir ikke overrasket over at statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at personer med innvandrerforeldre fra noen land tjener bedre enn etniske nordmenn.

Mens norskfødte med innvandrerforeldre i snitt har lavere inntekt enn dem uten, skiller de fra India og Sri Lanka seg positivt ut. De tjener mer enn folk flest. Unge med foreldre fra Polen og Vietnam ligger også over snittet.

Les også: I USA har afrikanske migranter mer utdanning enn amerikanere flest

Tamilskole

– Oppdragelsen vår handlet om å benytte seg av mulighetene for utdanning og arbeid i Norge. Foreldrene våre var veldig opptatt av at vi skulle gi noe tilbake til det norske samfunnet, sier Kamzy.

Hun sier at krigssituasjonen familien kom fra gjorde at de ikke tok noe for gitt i Norge, og at de derfor jobbet veldig hardt for å lykkes.

– Jeg gikk på skole syv dager i uken. Fem dager i uken på vanlig norsk skole, og to dager i uken på tamilskole. Det ga meg en kulturell kompetanse som har vært viktig for meg, sier Kamzy.

Mange har en lignende oppdragelse, og det er først nå Norge begynner å se hvilken kompetanse globalisering og innvandring har gitt oss, mener Kamzy.

Mange innvandrersamfunn i Norge har institusjoner som fungerer veldig bra, og det er viktig for integreringen, forteller hun.

– De har steder hvor folk møtes og utvikler seg. Det kan være alt fra leksehjelp til trossamfunn, sier Kamzy.

Vi må se på om vi kan lære av de som lykkes, og overføre det som fungerer til andre grupper som ikke gjør det like bra, mener hun.

Les også: – Ingen velgermagnet for Ap

Velferdsstaten

Kamilla Marianayagam (19) synes «bildet av innvandrere som en generell gruppe som utnytter velferdsstaten» som har fått feste seg, er veldig trist.

– I Stavanger er det mange arbeidsinnvandrere som bidrar til å finansiere velferdsstaten. Det er det mange som glemmer i integreringsdebatten, sier jusstudenten ved universitetet i Cambridge.

Hun og tvillingsøsteren Kathleen, som studerer på Norges handelshøyskole, forteller at oppveksten ikke har vært preget av skolepress. De har derimot blitt oppfordret til å gjøre sitt beste, og alltid fått mye hjelp hjemmefra.

– Foreldrene våre har alltid hjulpet oss mye med skole, spesielt med matematikk og engelsk, sier Kamilla.

Foreldrene deres kom til Norge som arbeidsinnvandrere på 1980-tallet, og begge foreldrene har høyere utdanning og jobber i oljeindustrien.

Tvillingene forteller at de bodde i Malaysia fra de var åtte til de var tolv år.

– Det er vel et annet arbeidstrykk på skolen i Malaysia enn her hjemme. Skolen la opp til at vi skulle søke på toppuniversiteter. Det inspirerte meg til å begynne på IB på videregående da vi kom hjem til Norge, sier Kamilla.

Les også: Veteran: Tøff tone kan skremme kjernevelgere

God blanding

Varaordføreren i Oslo håper tallene kan spore til endringer i integreringsdebatten.

– Den bør handle om hva som gjør at noen lykkes mens andre ikke gjør det. Den bør trekke fram de gode eksemplene, sier Kamzy.

Personlig er det ikke viktig for Kamzy hvor folk kommer fra. Det som betyr noe er om folk blir godt integrert – at vi forstår hvilken integreringspolitikk som fungerer, og hva som ikke virker.

– Jeg er fra Groruddalen, og jeg er «fargeblind», konstaterer hun.

Leder for migrasjonsutvalget i Arbeiderpartiet Masud Gharahkhani, sier også at han ikke hadde dit han er i dag hvis ikke foreldrene hans var svært opptatt av å integreres da de kom fra Iran til Norge.

– Denne statistikken viser at Norge kan lykkes med innvandring og integrering. Men da trenger vi sterkere trøkk i inkluderingspolitikken enn det vi har i dag, sier Gharahkhani.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter