Ap-nestlederen er klar med en personlig – og kritisk bok. I «Frihet» rister hun i faren for ulikhet og et mer oppsplittet samfunn. Hun frykter at fremveksten av private religiøse skoler kan gi parallellsamfunn lokalt.

– Gir vi opp ideen om en skole som er offentlig, felles og mangfoldig sammensatt, har vi også gitt opp ideen om at vi tross alt skal bo i samme samfunn til slutt. Mange av spillereglene for hvordan vi lever sammen, blir formidlet og lært på skolen, poengterer hun i den nye boken.

• Les også: Tajik åpner opp om egen tro i ny bok: – «Fri fra andres spilleregler for min Gud»

Tajik ut mot «religiøs berøringsangst» i offentlig skole

Nye kristne skoler kommer gjerne som reaksjon på at offentlige har for lite rom for kristen arv. Om dette ønsker Tajik ny debatt:

– Vi er nødt til å ta en diskusjon om vi har fått en religiøs berøringsangst i den offentlige skolen. At vi forsøker å legge til rette for alle religiøse bakgrunner, men ender opp med å gjøre den offentlige skolen mindre mangfoldig, sier hun til Vårt Land.

På en reise fikk hun en overraskelse

Tajik har vært blant Aps sterkeste kritikere av fremveksten av nye private skoler. Mye av partiets kritikk mot utviklingen er at den svekker det offentlige skoletilbudet. Men i «Frihet – en politisk og personlig historie» serverer hun også bekymringen for at oppsplitting av Skole-Norge gjør noe med verdiforskjeller.

Nettopp en reise gjennom barndomstrakter i Bjørheimsbygd i Rogaland ble en vekker for henne. Hun ble overrasket av et nytt kristent privatskolebygg, godt synlig i lokalsamfunnet, et lite stykke fra det tidligere hjemstedet.

• Les også: Kongen: Vår tid ligner mer og mer på mellomkrigstiden

Lærte «Jesus elsker alle barna» – i den kristne barnehagen

Tajik og hennes muslimske familie bodde lenge i Bjørheimsbygd og drev kolonial der. Kristenlivet står sterkt i hele omlandet. Nærbarnehagen hun en gang gikk i var drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Der lærte vi «Jesus elsker alle barna», «Min båt er så liten» og «Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart», som jeg sang med stor innlevelse, forteller hun.

«Som symboler på parallellsamfunn»

Men synet av det private skolebygget fra 2014 forundret henne: En kristen skole – på et sted med mye synlig kristendom. Og det i et lokalsamfunn «så lite at skolene blir liggende inntil hverandre, som symboler på parallellsamfunn».

– Noen vil jo hevde at dette er sterkt overdrevet, fordi disse skolene ikke er så mange?

– Jeg synes ikke det. Norge har aldri hatt så mange privatskoler som i dag. Prosentmessig er andelen elever lav, men ser man på enkelte kommuner som Strand, er det jo påfallende hvor mange det er med et forholdsvis lite elevgrunnlag, svarer Tajik.

Reiste selv til skolen – for å høre

I vinter dro hun til skolen, Tryggheim Strand for å høre – og forstå. Skolens rektor tok imot og samtalen skildres i en åpen tone. Men Tajik merket seg i forkant omtalen skolen selv gir: Den er tuftet på kristne verdier, «omtrent slik det var da de fleste som er voksne i dag selv gikk på skole». Derfor starter hver dag med en liten andakt og bønn – og dagen avsluttes med velsigningen eller fadervår.

REPORTASJE: Stadig flere gravlegger sine dødfødte barn

Selvkritikk: Fallitterklæring for beslutningstakere

Tajik oppfatter at ønsket er en sterkere forankring «i det som var». Og er selvkritisk:

– På sett og vis er det kanskje en fallitterklæring for beslutningstakere og politikere: Vi har ikke klart å lede endringene landet vårt har gått gjennom, på en måte som vekker tillit hos alle.

Personlig er hun mot «alle private skoler med et religiøst grunnlag».

– En religiøs oppdragelse er foreldrenes oppgave, mener jeg, mens skolen gjerne må ta seg av opplæring i religionskunnskap og kulturhistorie.

REPORTASJE: Presten som giftet seg med en drapsmann

«De kan tenke: De barna er jo annerledes enn oss»

Ap-nestlederen er overbevist om at parallelle kristne friskoler og offentlige skoler gjør noe med et lokalsamfunn:

– Når man velger å være en del av en religiøst definert privatskole på dagtid, og på ettermiddag har aktiviteter med andre fra samme religion, kirken bedehuset eller moskeen, så risikerer man at det er andre med samme tro og overbevisning som er kontaktflaten, sier hun til Vårt Land og fortsetter:

– Også andre som velger den offentlige skolen, risikerer å få avstand til de elevene som har en tro. De kan tenke: De barna er jo annerledes enn oss. Jeg er bekymret for hva dette gjør med disse lokalsamfunnene – og dermed også landet vårt på sikt.

De som vil fase ut kristenkunnskap: Ta det med ro

God kjennskap til kristen kulturarv gjennom offentlig skole er nøkkelen til at ikke grupper i samfunnet reiser fra hverandre i virkelighetsforståelse.

– De som vil fase ut tilknytninger til arven fort bør kanskje ta det mer med ro?

– Det synes jeg absolutt. Den bagasjen jeg har fått ved å vokse opp i Bjørheimsbygd med et bedehus og kristne miljøer i nærheten, har vært enormt viktige verktøy for meg i å forstå Norge som voksen. Det kan være tilfellet for ganske mange andre også. Vi kan gjøre barna våre urett om de ikke får med seg den bagasjen, om hva Norge har vært, hvilken arv har vi – og: Hvordan Norge faktisk er.

REPORTASJE: «De valgte bort sin sønn. Så valgte de å begrave ham»

Her er Tajiks resept for å krympe kløfter

Resepten mot oppsplitting? Ap-nestlederen tror det handler om nøktern og kunnskapsbasert formidling av religiøst arv, med rom for spørsmål, kritikk og analyse:

– Det forkorter bare avstanden mellom det som var og det som er, nettopp fordi det som var, ikke feies bort, men får en naturlig og uttalt rolle, skriver Tajik i boken.

Da blir noe som ellers ville vært fremmed – forandring – mindre farlig. De som savnet verdier som en gang var, ser at det nye som kommer ikke er uten forankring.

Forstå kristenarv – nøkkel til å forstå Norge

Det kan i følge Tajik fort bli glemt, om man ikke har hatt en oppvekst som hun selv har hatt.

– Kristne miljøer er ikke noe Norge hadde i gamle dager. Sannheten er at dette i deler av landet vårt er en kulturelt definerende faktor for hvilke liv man lever. Dermed er det å forstå den kristne arven og troen en viktig nøkkel til å forstå Norge. Det å fase ut alle mulige elementer til å forstå dette i den offentlige skolen, er også å fase ut kunnskap som egentlig er nyttig for ungdommene våre hvis vi skal kunne bli hva de vil i landet vårt.

 

LES OGSÅ:

Kongen om samlivsetikk: - Kirken har vært tilbakeholden

Hadia Tajik: Kristne røtter gjør nordmenn trygge

God Bless America – Vårt Lands podcast: Katolske velgere