– Per Olaf Lundteigen blir nok neppe kåra til årets samlivsterapeut. Han inviterer til politisk ekteskap med å dele ut en ørefik. Det er ikke inngangen jeg ville ha valgt, sier Arbeiderpartiets Arild Grande om Sp-politiker Per Olaf Lundteigens utblåsning om Ap og arbeidslivspolitikk torsdag.

LES UTSPILLET FRA LUNDTEIGEN: – Ap må være mer ydmyke hvis de vil holde på arbeidsfolk

– Ikke EØS som er problemet

Grande tror arbeidsliv, ved et eventuelt regjeringssamarbeid, er et felt det vil bli enkelt for de rødgrønne å bli enige om. Derfor bør ikke Sp flørte med høyresiden, etter hans syn:

– I svært mange fylker og kommuner sender Sp signaler om at de vil samarbeide med høyresida. I så fall faller hele argumentasjonen hans rundt dette på steingrunn. Hvis de ønsker gjennomslag om arbeidsliv, vil jeg anbefale ikke å gå den veien.

LES OGSÅ: Grufulle tall for KrF på ny måling

Han leser Lundteigens utspill mest som EØS-kritikk. Sp og Ap er delt i sitt syn på avtalen, og Grandes oppfatning er at det i mye av det som problematiseres ikke er EØS-avtalen som er problemet.

Han nevner havnearbeiderstreiken i Oslo som eksempel. Organiserte havnearbeidere gikk til streik etter at de hadde blitt tilsidesatt av Oslo havn, som heller ønsket at frakteselskapene skulle få bruke egne lossere. I utgangspunktet hadde havna og arbeiderne inngått avtale som ga havnearbeiderne fortrinnsrett.

– Det var ikke fortrinnsretten som ble kritisert av ESA. Den er det mange land som har. Det var boikott som virkemiddel brukt av arbeiderne man problematiserte. I den saka er problemet at nesten ingen har gjort forsøk på å sikre fortrinnsrett for havnearbeidere etter det. Saken kollapsa. Men vi jobber med å se på hva vi kan gjøre, sier han.

LES OGSÅ: Jensen om rikingbyks: – At folk tjener penger er et gode

Rett om fri flyt

Grande gir også Lundteigen noe rett:

– Kjernen i EØS-kritikken hans, som jeg er enig i, er at EU i for stor grad har vektlagt fri flyt av arbeidskraft og varer, og i for liten grad har tatt ansvar for et ryddig arbeidsliv, sier Grande. Han påpeker at Norge i dag er avhengig av utenlandsk arbeidskraft ved store oppdrag, og av å få solgt varer i Europa. Problemet er at det er «for billig» å leie inn utenlandsk arbeidskraft med dårligere lønns- og arbeidstidsbetingelser.

– Det vi må klare i politikken, og det er derfor vi trenger samling på venstresida, er å finne nødvendige tiltak for å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder fra dag én for alle som jobber i Norge, at vi gjør det til et konkurransefortrinn å være seriøs med faste ansettelser.

LES OGSÅ: Høyre legger an til verdikamp om storbyene

– Hvordan gjør man det i praksis?

– Det er en formidabel utfordring og det er nettopp derfor vi jobber for å finne fram til enighet på tvers av partigrenser. Et eksempel er at vi fikk stramma inn adgangen til innleid arbeidskraft. Vi ville også stramme inn regelverket for gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som fratar ansatte overtidsbetalt. Der støtta ikke Sp oss. Vi må ha krav som favoriserer de som driver seriøst.

– Er ikke da problemet at man ikke kan stille slike krav, fordi det EØS-avtalen er forskjellsbehandling? Ettersom det er krav om likebehandling av selskaper?

– Det du sier er et godt poeng, det er derfor valget til høsten blir så avgjørende. Vi ønsker at de folkevalgte skal gå gjennom hvordan man organiserer velferdstjenestene i kommunen. Altfor mye legges ut på anbud og til konkurranse. Det er jo i det øyeblikket du gjør det at EØS-regelverket slår inn. Det er et stort og uutnytta handlingsrom i kommunene for å gjennomføre mer av tjenesteproduksjonen i egen regi. Da har du bedre kontroll på lønns- og arbeidsvilkårene og kvaliteten i tjenestene.

LES OGSÅ: Samiske politikere ut mot slamdumping: – Vi ønsker ikke å være Norges søppelplass

Lover tøffere linje

En annen kontroversiell sak gjelder regler for kost og losji for arbeidere på reise i jobbsammenheng. Her kjempet flere fagforeninger for å få til allmenngjøring av reglene rundt dette. Høyesterett støttet dem, men det gjorde ikke ESA.

– ESA kan ikke overstyre Høyesterett. Men de kom med sitt syn hvor de var uenige. Vi mener Norge burde stått fast på Høyesteretts standpunkt. Men der var det tariffnemnda som gikk inn for endringer. De gikk mot LOs stemmer, og endret reise, kost og losjiregelverket i tråd med ESA. Det er dette som har satt EØS-debatten i fyr. I den nemnda har arbeidsgiverne flertall og overkjørte fagbevegelsen, sier Grande.

LES OGSÅ: Norsk Industri og Nav skal få flere unge ut i arbeid

Han sier hans utvalg anbefalte at både Ap og Norge blir bedre til å påvirke saker i EU før de blir avgjort, utvikle regelverk som sikrer lønns- og arbeidsvilkår og å si oftere veto.

Norge har hittil ikke lagt ned veto mot et eneste EU-direktiv. Den rødgrønne regjeringa la ned veto mot EUs tredje postdirektiv, men den første Erna Solberg-regjeringa valgte å gå inn i direktivet etter 2013-valget.

Grande peker på at Ap nå har gått inn for å si nei til den såkalte jernbanepakke IV.