Nyheter

Styremedlem ut mot pastor

Lovsangerne har lagt ned mikrofonene, benkeradene tømmes, 
søndagsskolen mangler ledere, giverinntektene stuper og alle ansatte har sluttet.

Bilde 1 av 2

«Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, og ­leder meg til vann der jeg finner hvile»,­ leser Raymond Urne fra scenen i Sentermenighetens lokale i Asker.­

Salme 23 er tema for søndagens preken. For ett år siden ville om lag 200 mennesker hørt på talen til hovedpastoren i menigheten. Før prekenen ville et fullt band ledet menigheten i lovsangen.

Denne søndagen i midten av oktober er det kun 50 voksne pluss barn igjen. De siste møtene­ har det ikke vært lovsangere ­under møtene, men denne søndagen har de fått hjelp av to medlemmer av Jesus Revolution. Fra scenen opplyses det at det trengs flere givere og ledere til søndagsskolen.

– For å komme til de grønne engene måtte sauene kanskje gå gjennom ørkenen eller passere steder der det finnes dyr som vil spise sauene. Da måtte hyrden være med for å beskytte flokken, preker Urne.

LES OGSÅ: Full krig i menighetens styre

– Ikke gode hyrder

Den siste tiden kan godt kalles en ørkenvandring for Sentermenigheten – konflikter har preget menigheten etter at historier om maktmisbruk og åndelige overgrep har kommet til overflaten. Men mange er uenige i at hovedpastor Raymond Urne og hans far Ole Bjørn Urne kan sees på som den gode hyrde som skal lede flokken videre.

– De er kjempegode bibel­lærere og administratorer, men ikke gode hyrder. Vi ønsker dem ikke noe vondt, men vil ikke at de skal lede mennesker.

Sitatet er Mette Røeds. Hun har vært svært aktiv i Sentermenigheten, blant annet med søndagsskolearbeidet, og hun er gift med Birger Røed som sitter­ i menighetens styre. Nå ønsker de å advare Kristen-Norge om det som skjer i menigheten, slik at det ikke gjentar seg eller får fortsette.

Varslet

Siden april har Vårt Land skrevet en rekke saker om utbrytere som har opplevd psykiske overgrep i Sentermenigheten. I april varslet 33 tidligere medlemmer Pinsebevegelsens Lederråd om systematisk kontroll, manipulasjon, trusler og detaljstyrig av medlemmenes liv. Hovedanklagene er rettet mot tidligere hovedpastor Ole Bjørn Urne, som er far til Raymond Urne. Men varslerne ­mener at Raymond Urne også må gå, ­siden han har vært ungdomspastor ­siden 90-tallet og er en del av systemet.

Venner fortalte ikke

Ekte­paret Røed var for inntil ett år siden spart for historiene – både selvopplevde og andres. Nå blir de de første som fortsatt står som medlemmer, som forteller om det som skjer i menigheten.

– Hvordan kunne vi være med i 18 år uten å se det vi skjønner nå? Når vi nå ser tilbake, ser vi at det har vært tegn som har pekt i den retningen, sier Birger Røed.

I menigheten har det oppstått et uttrykk for metodene til led-elsen: «Å bli kjørt». Da har man blitt tatt inn til samtale og blitt irettesatt og gjerne avkrevd en tilgivelse.

– Noen av dem som er blitt kjørt, har vært våre beste venner, uten at de har fått lov å dele dette med oss, sier Mette Røed.

Selv om ekteparet Røed ikke var en del av en offentlig prosess for å få løst problemene i menigheten, ble de likevel involvert.

Historier

– På vårparten satt det folk i stua vår to ganger i uken og fortalte historier, og de ble bare verre og verre, sier Birger­ Røed.

De beskrev bønnemøter og husmøter som ikke ble sett på som gode før noen hadde bedt om tilgivelse eller omvendt seg fra noe.

– For at det ikke skulle bli deg, så anga man andre – for eksempel kunne man antyde at en person ikke hadde vært helt med under lovsangen – så måtte d­enne ned på kne for å angre. Dermed oppsto det et angiversystem som gjorde alle medskyldige, sier Birger Røed.

– Hvorfor ble dere spart?

– Vi var nok litt atypiske. Vi kom til menigheten som voksne med solid tro og hadde ikke noe behov for å bli hjulpet. Vi trengte heller ikke å spørre Urne om råd, sier Birger Røed

Ekteparet Røed har tatt opp historiene med Urne-pastorene, men opplevde ikke at de anerkjente problemet eller at de ­angret.

– Jeg opplever ingen anger, erkjennelse eller medfølelse fra Urne, sier Mette Røed.

LES OGSÅ: Laber interesse for Modum Bad og Norges Kristne Råds møte om usunt lederskap

Ønsker ny struktur

Under et medlemsmøte i mai, som Raymond Urne ikke deltok på og derfor Birger Røed ledet, tok en rekke medlemmer ordet og delte­ sine historier. Siden det har mange våget å kritisere ledelsen åpent.

– Vi fikk dratt ut proppen, sier Røed.

Menigheten er nå splittet mellom dem som støtter Raymond Urne og dem som ønsker at han skal gå. En arbeidsgruppe som ble nedsatt på forsommeren for å hjelpe og stake ut veien videre, har som ett av sine alternativer at Sentermenigheten skal bli en filial av Filadelfiakirken i Oslo. Ifølge Birger Røed er så mange som åtte av ti medlemmer for dette forslaget.

Ønsket er uttrykt både muntlig i medlemsmøter og i skriftlige innspill. Mange, inkludert Birger Røed, har tatt til orde for at medlemmene i det minste skal få komme med en rådgivende avstemning om alternativene fra arbeidsgruppa. Det har ikke hoved­pastor Raymond Urne tillatt.

– Han har fått råd og innspill fra så mange, men velger ikke å høre på dem. Det er derfor vi sitter her i dag og advarer. Sentermenigheten har tatt gudstroen fra mange, men jeg kan ikke se at menigheten gir den til noen nye. På det grunnlaget kan vi ikke drive menigheten, sier Birger Røed.

LES OGSÅ: Kaller homo-kjærlighet for 'heslig'

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter