Støtter diktator i å stoppe asylsøkere

Avsløringen ble publisert i den danske avisa Politiken, som har samarbeidet med de to gravemediene Danwatch og OCCRP. Utstyret som EU har skaffet til hviterussisk grensepoliti inkluderer videokameraer, kommunikasjonsutstyr, patruljekjøretøy og seismikksensorer, til en verdi av til sammen to millioner euro.

Utstyret brukes primært som et ledd i EUs strategi for å stoppe asylsøkere før de når EUs grenser – som en del av samarbeidsprogrammet SURCAP II, som også har bidratt med penger til ukrainske myndigheter. En kjent fluktrute, særlig for folk som flykter fra Tsjetsjenia, er å krysse grensa mellom Russland og Hviterussland, som er åpen på samme måte som grensa mellom Norge og Sverige. Derfra forsøker de å komme seg over til Ukraina, som har en avtale om åpne grenser med EU.

Skadelig

– Dette er prinsipielt veldig skadelig for EU. Det er en negativ utvikling hvis EU skal støtte autoritære regimer, som ikke vil forplikte seg til ­internasjonale systemer, sier Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver for Russland og Hviterussland i Helsingforskomiteen.

Hviterussland bruker også utstyret for å overvåke politiske aktivister og sivilsamfunnsledere i sitt eget land. Danwatch skriver om minst 23 dokumenterte tilfeller der slike aktivister blir fratatt kommunikasjonsutstyr og utsatt for kroppsvisitasjoner av grensemyndighetene i Hviterussland.

LES OGSÅ: - Demokratiet er under angrep

Tortur

I tillegg har Hviterussland returnert flere asylsøkere til utrygge områder. «En tsjetsjensk asylsøker som flyktet fra tortur ble stoppet på en hviterussisk grenseovergang, som var ­utstyrt av EU. Opptak viser at asylsøknaden ble nektet av hviterussiske myndigheter, hvorpå han ble sendt tilbake til Tsjetsjenia,» skriver Danwatch.

– Landet har ikke et reellt asylsystem. Dette er en praktisk-pragmatisk løsning fra EUs side, i samme stil som de har gjort i Tyrkia, mener Sangadzhieva.

Hviterussiske myndigheter forteller selv til Danwatch at de opererer etter samme standard som grensemyndigheter i Europa og globalt.

Siste diktatur

Hviterussland regnes av mange som Europas siste diktatur, og er blitt styrt med hard hånd av Aleksandr Lukasjenko siden 1994. EU har hatt sanksjoner mot landet siden 2004, da de ble innført i forbindelse med at fire opposisjonspolitikere forsvant sporløst. Sanksjonene inkluderer blant annet et forbud mot eksport, levering og finansiering av utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse, og ble senest fornyet i februar 2018.

– Sanksjonene har vært veldig av og på. Etter valget i 2010 ble det for eksempel innført mer prinsippfaste sanksjoner, men noen av disse ble opphevet i forbindelse med at Lukasjenko løslot alle politiske fanger, sier Sangadzhieva.

Hun mener sanksjonene aldri har fungert etter hensikten.

– Det er viktig med løslatelse av politiske fanger, men EU har aldri kunnet sette noe bak sine krav om politiske og institusjonelle reformer, og frie valg, sier Sangadzhieva.

LES OGSÅ: – Demokratiet utfordrer klimakampen

I klem

Lukasjenko kommer ofte i klem mellom Russland og EU. Landet er både del av samarbeidet Union State med Russland, og EUs Eastern Partnership. Russiske medier har sterk innflytelse over befolkningen.

De siste ukene har landet kommet under økende press fra Russland, og det har vært hektisk møtevirksomhet mellom Lukasjenko og Russlands president Putin. Lørdag sa flere russiske embetsmenn til russiske medier at graden av økonomisk støtte fra Russland vil avhenge av graden av integrasjon i Union State-samarbeidet.

– Ekspertene mener det er mulig at Russland vil kreve en form for mye tettere samarbeid, utover dagens, sier Sangadzhieva.

LES OGSÅ: Frykter demokratikrisen kan bli langvarig