Store sprik i tilbud til fattige barn og unge

Rundt 80 norske kommuner har egne ordninger med aktivitets- eller fritidskort. Det betyr at svært mange kommuner ikke har noe slikt tilbud. Norge har 422 kommuner.

I byen med flest fattige barn, Oslo, deler Frelsesarmeen ut aktivitetskort til hovedstadens fattigste familier. Kortene gir gratis inngang til alt fra flere av byens museer og svømmehaller til fornøyelsesparken Tusenfryd eller festivalen Miniøya.

LES OGSÅ: Riksrevisjon-topp ut mot tiltaka mot barnefattigdom

Dekker en brøkdel

Tiltaket får noe støtte fra Oslo kommune, men er stort sett drevet av armeens egne midler. De 1.500 kortene Frelsesarmeen har økonomi til å dele ut dekker bare en brøkdel av behovet. Svært mange lavinntektsfamilier har for god råd til få kortet, samtidig som de har for dårlig råd til selv å kunne betale for barnas aktiviteter.

– Da vi startet var det med tanke om at vi skulle trekke oss ut om det kommer en like god eller bedre ordning fra kommunen. Det gjelder fortsatt, sier prosjektleder Jon Kaastad i Frelsesarmeen.

Fortsatt venter de på kommunen.

Valgløfte

Det rødgrønne byrådet i Oslo gikk til valg blant annet på å utjevne forskjeller og bekjempe barnefattigdom. På etterlysningen fra Frelsesarmeen, svarer Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for kultur, idrett og frivillighet, at kommunen når ut til fattige barn på andre måter.

Hansen peker på at de har innført gratis kjernetid på aktivitetsskolen (AKS) og samtidig tatt kulturskolen inn i AKS, slik at barn kan lære å spille instrumenter, teater eller dans uten kostnad for foreldrene.

LES OGSÅ: KrF-statssekretær: Kritikken er unyansert

Hun tror hovedproblemet handler om at de organiserte fritidsaktivitetene er for dyre, særlig idretten.

– Idretten i Oslo har aldri fått mer tilskudd enn nå, likevel øker prisene, sier hun.

Byråden understreker at kommunen samarbeider med idrettskretsen for å få ned prisene.

5000 kroner

KrF mener løsninga kan være et fritidskort som fylles med penger som kan brukes til å betale for fritidsaktiviteter som fotball, basket eller speideren. Pengene kan ikke tas ut eller brukes på noe annet.

De har fått gjennom dette i regjering og målet er å implementere den i testkommuner alt i år og nasjonalt innen 2021.

– Fritidskortet er for å sikre at alle skal kunne være med på det de har lyst til. Venstresida vil også at folk skal kunne være med på alle aktiviteter, men de vil gi pengene til aktivitetene i seg selv. Vi mener det er bedre at familiene selv kan velge, sier førstekandidat og fylkesleder Espen Andreas Hasle i Oslo KrF. Han mener det er den organiserte aktiviteten som er viktig for å sikre inkludering, fellesskap og deltakelse.

LES OGSÅ: Milliardbistanden finner ikke veien til Afghanistans fattige

Han går til valg på et fritidskort til alle barn mellom 6 og 18 år på 5.000 kroner årlig. Nasjonalt har KrF vedtatt at de ønsker minimum 2.000 kroner på et slikt kort, og at kommunene så må fylle på. Hasle vil altså legge på opp til 5.000 kroner. Såpass må til, faktisk er det ikke engang i hele byen nok, for å dekke treningsavgift og kontingenter.

Men KrF-leder Ropstad kan ikke garantere at et slikt kort vil komme med 2000 kroner fra staten.

– Jeg kan garantere for at vi jobber for at det skal være en høy sum penger på kortet, så er det opp til de ulike budsjettprosessene hvor mye man klarer å få til.

Suksess i vest

I Bergen omtaler de sitt aktivitetskort som en stor suksess.

Med aktivitetskortet kan barn fra lavtlønte familier dra til Akvariet, på kino eller på svømming noen ganger i måneden. Eller for den saks skyld delta på gatekunstkurs. Hvert barn kan også ta med seg en venn, noe kommunen mener gjør kortet mer attraktivt og noe barna er stolt over. Hvert år deler de ut 2800 kort via NAV og introduksjonssentrene.

LES OGSÅ: Barn i verden har det bedre - med ett stort unntak

I Stavanger melder de også om stor suksess med sitt opplevelseskort. De vurderer likevel flytte fokuset til å gjøre aktiviterer billigere eller gratis, for å nå ut til flere.

Universell ordning

Hansen i Oslo er usikker på om KrFs fritidskort vil løse problemene med utenforskap.

– Jeg syns det er vanskelig å si om det å dele ut penger til alle barn og familier er det som øker deltakelsen. Det er litt mer komplekst enn det, sier hun.

Prosjektleder Ruth Donavan for aktivitetskortet i Bergen kommune mener ordninga er vellykket blant annet fordi den er målretta mot dem som trenger det mest.

– Norge har lyktes i verden ved å ha mange universelle ordninger. Men noen ganger må vi våge å spisse. Bergen har vært modige som har våget det, og sagt at mennesker som har større utfordringer skal løftes opp. Uten at det stigmatiserer.

LES OGSÅ: Fattige i Noreg: Eldre har ikkje råd til nye klede

Ropstad er derimot klar på at fritidskortet til regjeringen – som han understreker kommer i tillegg til eventuelle ordninger som aktivitetskort – skal være universelt.

– Vi mener at å delta på fritidsaktiviter er en god investering uansett foreldrenes økonomi. Så vet vi fra alle initiativene som har vært forsøkt at vi ikke klarer å nå alle som faller utenfor. Derfor tror vi denne måten er den beste måten å sikre at de med dårlig økonomi og i utenforskap skal kunne delta på fritidsaktivitet, sier han.

LES OGSÅ: Jensen om rikingbyks: - At folk tjener penger er et gode

---

Fritidskort

• I fjor hadde rundt 80 norske kommuner ordninger med aktivitets- eller fritidskort. Det betyr samtidig at svært mange kommuner ikke har noe slikt tilbud.
• I Granavolden-erklæringa står det:
• «Innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.» Også Venstre har vært for en slik modell i flere kommuner.
• På Island fungerer ordninga slik at visse aktiviteter og idrettsklubber er tilsluttet ordningen. Brukerne kan da velge mellom disse, mens de som ikke er med må betales for på egenhånd.

---