– Jeg tror Sp gjør seg selv en bjørnetjeneste, hvis de ikke velger å ha stor profil på klimasaken, sier Åsmund Aukrust.

Han sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for Arbeiderpartiet og synes bildet Vårt Land tegnet mandag av at Sp sjelden tar politiske initiativer for å få ned klimagassutslipp, stemmer. Aukrust mener Sp var bedre før.

– Jeg savner det Sp som hadde en mye grønnere profil, som vi så i den rødgrønne regjeringen med Åslaug Haga som partileder. Jeg håper at vi kan få opp engasjementet i Sp for denne viktige saken, som bare vil øke med viktighet de neste årene.

Skjerping

For Ap vil Sp være en viktig partner i en mulig ny rødgrønn regjering. Aukrust mener at både Sp, SV, Ap og også Miljøpartiet De Grønne (MDG) ofte finner sammen i saker som gjelder klima og miljø, men at initiativet sjelden kommer fra Sps side. Det mener han partiet må gjøre noe med.

Miljøpolitiker for SV, Lars Haltbrekken, er forundret over at klimapolitikk ikke opptar Sp mer. Han viser til at bonden er blant dem som best merker klimaendringer i Norge, i form av styrtregn, flom og tørke.

– Jeg tror vi kan få til mye i et rødgrønt regjeringssamarbeid, men det er ikke tvil om at Sp må skjerpe seg ganske kraftig på miljøpolitikken. Det er riktig som dere oppsummerer, at rovdyr er viktigere for Sp enn et levelig klima hvor vi kan ha matproduksjon i Norge, sier Haltbrekken.

I 1996 deltok Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) på et seminar om temaet «Gass – god økonomi og økologi» på Oslo Plaza, sammen med Jens Stoltenberg (midten) og Yngve Hågensen, daværende LO-leder. Queseth Haarstad var den gangen leder for Stortingets energi- og miljøkomité.
Foto: Tor Richardsen/NTB scanpix

I 1996 deltok Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) på et seminar om temaet «Gass – god økonomi og økologi» på Oslo Plaza, sammen med Jens Stoltenberg (midten) og Yngve Hågensen, daværende LO-leder. Queseth Haarstad var den gangen leder for Stortingets energi- og miljøkomité. (Foto: Tor Rickardsen/NTB scanpix)

Trist

Partileder i MDG, Une Aina Bastholm, sier at alle som bruker tid på Stortinget, ser at Sp ikke prioriterer klima og miljø.

– I stedet har Sp-ledelsen gått inn for å konkurrere med FrP om å være det mest klimafiendtlige partiet. Det er en trist utvikling som jeg håper de vil gå bort fra, skriver hun i en e-post.

– I hvilke saker ser MDG en mulighet for at MDG og Sp, og evt Ap, kan fronte en felles linje?

– Sp og MDG deler et engasjement for sterkere vern av matjord og økt bruk av trevirke i bygg. Sp støtter også en del miljøtiltak MDG står for, som å gjøre elbil til et reelt alternativ i hele landet ved å bygge flere hurtigladere, og å få næringstransporten over på elektrisitet.

Bastholm mener Sp ikke har tatt inn over seg den prisen barn og unge kommer til å betale hvis Norge ikke klarer å kutte utslipp og ta vare på naturen. Hun er særlig kritisk til at Sp er usikre på om de vil støtte økte bensin- og dieselavgifter eller ikke.

Lager nytt klimaprogram

Før sommeren fortalte nestleder Marit Arnstad at klima blir et av tre hovedtema for arbeidet med nytt partiprogram i Sp, og sendte et åtte siders forslag til ny klimapolitikk ut på høring. Haltbrekken håper Sp gjennom dette kan finne igjen noe av sitt gamle jeg.

– Da Ragnhild Queseth Haarstad var leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget på 1990-tallet, hadde Sp en radikal klimapolitikk som var opptatt av å ta vare på naturen og sette spørsmålstegn ved det altfor høye olje- og gassutvinningstempoet, sier han.

– Vil du si at Sp mangler personer som er opptatt av miljø og klima?

– Jeg vet at det finnes grønne folk i Sp som jobber for en kursendring, og jeg heier på dem. Så ser jeg at det er enkelte som har personlige interesser i andre ting, sler Haltbrekken.

Kan bli enige om kjøtt

Åsmund Aukrust mener Ap og Sp kan bli enige om mye. Forslaget til nytt program understreker at Sp legger vekt på å ha med to hensyn: At klimapolitikken ikke skaper økte sosiale og geografiske forskjeller, og at den skaper nye arbeidsplasser. Der er Ap og Sp helt på linje.

Aukrust synes også at kjøttdebatten har fått for mye plass i norsk klimapolitikk.

– De fleste i Norge spiser ganske balansert, med litt salami, skinke og ost. Noen bør spise mindre kjøtt, men de fleste klarer å finne ut av dette på en god måte selv. Å si at vi skal ha mindre kjøttproduksjon i Norge, er galt svar, og for smått når vi ser de utfordringene verden står overfor. Av det kjøttet vi spiser, er det fornuftig at mest mulig er fra Norge.

Folkelig oppslutning

Under pressekonferansen i juni understreket partileder Trygve Slagsvold Vedum at Sp ønsker en praktisk, jordnær klimapolitikk som faktisk har effekt. Han advarte mot symbolpolitikk, og var kritisk til deler av avgiftspolitikken.

– Vi vil ikke gjøre grep som rammer hardest de som har lite. Og vi har mer tro på aktiv bruk av naturen enn vern, sa Vedum.

I programforslaget «Effektive klimakutt for å nå målene i Parisavtalen» blir partiet bedt om å ta stilling til bilavgifter, om Sp skal gå imot avgiftsøkningene på bensin og diesel som har kommet fra 2013, «fordi de svekker folkelig oppslutning om norsk klimaomstilling», eller om partiet skal øke CO2-avgiften for å bidra til grønn omlegging.

Tog og Bionova

Innen transport har partiet forslag om å gjøre tog mest attraktivt mellom landsdeler, få gods over på bane og sjø, og en flytrafikk innenlands som har null utslipp. Også bedre nattogtilbud og bedre flyt mellom norske linjer og nordeuropeiske står på listen over forslag, og å sørge for høyere avgifter på internasjonale flyreiser. Sp vil at alle bybusser skal være utslippsfrie innen 2013 og at de strekningene som har dieseltog, skal elektrifiseres.

Innen jordbruk ønsker Sps programforslag at det blir opprettet et «Bionova», tilsvarende Enova, som får 10 milliarder kroner til å gi støtte til bønder som vil legge om produksjonen til å bli mer klimavennlig, og som også kan finansiere tiltak som binder mer CO2 i skogbruket.

Andre forslag for jordbrukssektoren er klimatoll på import av kjøtt og meierivarer, økt bruk av biokull og utslippsfrie traktorer.

Sp er opptatt av å bruke klimatiltak til å skape nye arbeidsplasser, og et forslag er å bygge mer i tre, og at det skal gjøres en klimaberegning i alle større offentlige byggeprosjekter. Det blir også foreslått at det lages en statlig plan for hvordan skogen skal brukes i klimasammenheng, og opprettes et program for godt klimaskogbruk.

Rovdyr, olje, avgifter

Når det gjelder rovdyr, er Ap mer enn Sp opptatt av at det skal være en levedyktig rovdyrbestand, men Akrust mener begge partiene er kritiske til måten regjeringen har fulgt opp rovdyrforliket på. Han tror ikke rovdyrsaken blir sprengstoff i en eventuell rødgrønn regjering.

Også innen oljepolitikken og avgiftspolitikken tror Aukrust at Sp og Ap ikke står så langt fra hverandre. Derfor mener han at det særlig er engasjementet og det å få klimasaken høyere opp på dagsorden i partiet som er utfordringen han mener Sp nå bør ta.

– Klimasaken blitt viktigere, men ikke for Sp. Jeg håper at gjør noe med det når de nå skriver nytt klimaprogram og at partiledelsen holder klimafanen høyere, slik Åslaug Haga gjorde det da hun sa at hun ville være fornybarministeren for Norge, sier Aukrust.

LES MER:

På tre år har Sps stortingspolitikere bare fremmet tre forslag for å få ned klimagassutslipp

Berit Aalborg: «Mange i Sp tier fordi den rendyrkede distriktspolitikken har gitt mange stemmer

Beskyldes for å være klimasinke. Nå sparker Sp i gang arbeidet med å lage ny klimapolitikk