Søreide: ‘Bistand ikke like viktig’

Eriksen Søreide gjennomfører for tiden en Afrika-offensiv: Mandag tok hun imot den etiopiske utenriksministeren i Oslo, fredag kommer Angolas utenriksminister, og neste uke står statsrådkolleger fra Tanzania og flere andre afrikanske land for tur.

– De mange møtene er ikke tilfeldig. Afrika er vårt nabokontinent, og er inne i en rivende utvikling. Det merkes også i form av betydelig økt interesse fra norsk næringsliv for å etablere seg i afrikanske land, sier Ine Eriksen Søreide (H).

LES MER: Varsler grep for bedre bistand

Optimist for Afrika

Torsdag deltok hun på nordisk-afrikansk utenriksministermøte i København, der hun hadde egne møter med flere afrikanske utenriksministre.

Tross et nyhetsbilde preget av konflikt, sult, korrupsjon og vanstyre, er Eriksen Søreide optimist på Afrikas vegne, selv om det er store forskjeller mellom kontinentets godt over 50 land.

– Generelt ser vi i mange afrikanske land et bedre investeringsklima, rettsstatsprinsipper og demokrati på frammarsj, samt god økonomisk vekst. Afrikanske kolleger etterspør først og fremst mer og bedre samarbeid for å kunne utvikle egne næringer og skape arbeidsplasser, sier Eriksen Søreide.

LES MER: Ber Søreide satse mer i Sør-Sudan

Bredere partnerskap

– Den tiden er definitivt forbi da vi og andre europeiske land primært baserte vårt bilaterale samarbeid med afrikanske land på bistand. Nå snakkes det mye mer om partnerskap med mange flere bein enn bistand å stå på, ikke minst gjennom næringssamarbeid, sier Søreide.

– Så bistand er blitt mindre viktig?

– Hvis vi sammenligner med hva vi gjør i partnerskap gjennom satsing på næringsutvikling, utdanning, bærekraftig landbruk og matsikkerhet, ofte i samarbeid med privat sektor, så tror jeg dette er vel så viktig som bistand. Det er en klar dreining vi ser. Det er dette våre partnere etterspør for å kunne skape egen vekst.

LES MER: Eriksen Søreide: Ikke nedprioritert

Olje- og skattebistand

Statsråden sier at dette ikke betyr at bistand er blitt uviktig, og påpeker at programmer som olje for utvikling, fisk for utvikling og skatt for utvikling er etterspurt.

– Grunnen er enkel. Alt dette kan bidra til å få bedre på fote ulike afrikanske sektorer og økonomi. Vi kan med vår kompetanse, kunnskap og teknologioverføring bidra til at afrikanske land får bedre uttelling av sine olje- og gassressurser. Interessen er også stor fra flere land for å sette opp tilsvarende oljefond som vårt, fordi de ser viktigheten av ikke å bruke opp inntektene med en gang.

Det er ifølge Eriksen Søreide også stor og økende interesse for samarbeid med norske myndigheter om å etablere bedre systemer for skatteinnkreving som kan styrke offentlige finanser.

Flere norske investeringer

Hun sier mye er i startgropen og at det er for tidlig å si hvor mye mer norsk næringsliv vil investere i Afrika, men peker på stort potensial:

• Høstens Nordic African Business Summit samlet langt flere norske bedrifter og afrikansk deltakelse enn de seks foregående samlingene.

• Norske lokomotiver som Equinor (tidligere Statoil) og Yara viderefører investeringer i milliardklassen.

• Equinor vurderer en betydelig investering i Tanzania, mens Yara-direktør Svein Tore Holsether sier at Afrika «på et eller annet tidspunkt vil bli Yaras største marked».

• Det Norfund-eide kraftselskapet SN Power øker investeringene på et kontinent med enorme fornybare energiressurser.

LES MER: Astrup vil konsentrere bistanden

Ser et lysere bilde

– Mange afrikanske land sliter med vanstyre og konflikter. Skjønnmaler du utviklingen?

– Selv om mange land har store utfordringer, så ser vi et helt annet og mer positivt bilde nå enn for 10–15 år siden. I samtaler med afrikanske ledere, som her på det nordiske ministermøtet, snakkes det åpent om kamp mot korrupsjon, utvikling av rettssystem og menneskerettigheter, et mer businessvennlig klima og trygghet for investeringer.

Statsråden peker på utviklingen i viktige Etiopia, der utenriksminister Workneh Gebeyehu mandag var i Norge for politiske samtaler og møter med norske næringslivsaktører.

– Bare det siste året har det skjedd store ting, nå sist med enighet om grensestriden med Eritrea som har ligget som et lokk på utviklingen i begge landene i årevis. Etiopia har i år løslatt over 7.000 politiske fanger, og det virker som viljen er reell til å bedre manglende menneskerettigheter som vi har kritisert i mange år.

LES MER: Mer bistand rett til partnere

Klimakamp og migranter

Søreide peker på flere andre felles utfordringer og muligheter:

• Klimaoppvarming rammer særlig Afrika, noe som bidrar til ressurskonflikter og uro, med tilhørende press for illegal migrasjon mot Europa. Norske myndigheter og bedrifter kan bidra blant annet gjennom satsing på fornybar energi og utvikling av klimatilpasninger i landbruket.

• Voldelig ekstremisme svekker stabilitet og bidrar til irregulær migrasjon med menneskehandel, økonomsk kriminalitet og forverrede levekår. Norge øker innsatsen i Sahelbeltet for å motvirke utviklingen.

• Sterk folkevekst skaper større marked og flere arbeidshender, men må begrenses.

– Problemene rammer først og fremst afrikanske land, men det er også i vår interesse å bidra til å løse dette, sier Eriksen Søreide.