En ny skål med Astrup?

For første gang siden 2013 holdt torsdag en egen utviklingsminister den årlige utviklingspolitiske redegjørelsen for Stortinget.

Nikolai Astrup videreførte i hovedsak partifellen Børge Brendes kurs, men signaliserte litt større utålmodighet og handlingsvilje enn forgjengeren.

Sen utviklingsmelding

Som dobbeltminister fikk Brende kritikk for å prioritere utviklingsdelen av jobben lavt, illustrert ikke minst gjennom sendrektigheten med å legge fram en stortingsmelding om utvikling. Dette etterlyste KrF allerede høsten 2013, men først da det gule partiet la fram sin alternative melding høsten 2016, fikk Brende fart på sakene og kom med regjeringens stortingsmelding i april året etter.

Det var derfor knyttet visse forventninger til Astrup torsdag, uten at noen fikk bakoversveis av den trauste redegjørelsen. I god tradisjon påpekte statsråden at verden blir et stadig bedre sted også for verdens fattigste, men at bistand bare er en del av løsningen for å skape vekst og velstand – og at bistanden dessuten kan bli både mer effektiv, resultatorientert og konsentrert på færre land og temaer.

LES MER: Astrup vil konsentrere bistanden

Vil løfte næringsinnsats

Blant Astrups prioriteringer er å gjøre næringslivets investeringer i fattige land til en hovedkraft i utviklingspolitikken. Jobbskaping i sør gjennom å stimulere privat næringsliv er selvsagt god Høyre-politikk, men heller ikke så ulikt tonene fra Erik Solheim (SV) i årene han styrte departementet for de rødgrønne. Sjelden strålte Solheim mer enn når han fikk med seg norske næringslivsledere til fattige land for å øke interessen for å investere der.

Men der Solheim kunne bli vel høytflygende og visjonær, kom Astrup med mer pragmatiske løsningsforslag. For eksempel vil regjeringen senere i år legge frem en plan for økt satsing på yrkesfag i utviklingsland, for å møte næringslivets behov for faglært arbeidskraft. Og han vil vurdere å justere næringslivsordningene så de bedre kan bøte på bedriftenes vegring mot å investere i markeder med høy risiko og ustabile rammevilkår.

LES MER: Ni av ti støtter norsk bistand

Bred bistands-enighet

Det er mye konsensus i norsk bistandspolitikk, senest manifestert gjennom Jeløya-erklæringen der selv det bistandskritiske Frp forplikter regjeringen til å opprettholde bistanden på om lag 1 prosent av BNI de neste årene.

Dermed er den årlige krangelen om størrelsen på bistanden langt på vei lagt død, og debatten kan dreie seg om prioriteringer, resultater og effektivitet.

For bedre å kunne se hva rundt 35 årlige bistandsmilliarder går til og oppnår av resultater, varsler Astrup en nyskapt digital «resultatportal». Og i tråd med Stortingets ønsker vil han sørge for at regjeringen og departementene jobber «samstemt» og ikke løper i beina på hverandre på måter som kan motvirke globale utviklingsmål.

LES MER: Mer bistand rett til partnere

Bærekraftsmål for 2030

Framover vil mye handle om å nå de 17 bærekraftsmålene for 2030, der nettopp en mer samordnet miljø- og bistandsinnsats er avgjørende, både nasjonalt og globalt.

Selv kom Astrup til Stortinget omtrent rett fra Verdensbankens årlige vårmøte i Washington. Banken forvalter allerede nesten hver tiende norske bistandskrone, og framover vil en enda større andel av norsk bistand gå til slike globale fond og multilaterale kanaler. Fordi «det er mer effektivt og koster mindre», som Astrup framholder.

Det siste fordrer reformer for et mer effektivt FN-system, og neste vår vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om Norges rolle i det multilaterale systemet. Det skjer ikke bare i solidaritet med verdens fattigste, men også fordi det som Astrup framholdt i går «er i vår egen interesse», for å dempe så vel klimatrussel og terrorfare som flyktningpress mot våre grenser.