Mens mange utslipp går ned, har det store problemet for å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader vært at land som Kina og India bygger ut kullkraft i stor skala. Nå sier den finansielle tenketanken Carbon Tracker i en ny rapport at det er billigere å bygge ny sol- og vindkraft enn å bygge ny kullkraft, og nybygging av kraft fra sol og vind konkurrerer allerede ut også 60 prosent av kullkraften som er i drift. I 2030 vil all kullkraft være utkonkurrert av sol- og vindkraft.

Men Matt Gray, en av forfatterne bak rapporten i Carbon Tracker, mener mange henger etter i å skjønne hva som faktisk skjer.

– Markedet driver overgangen til lavkarbon-energi, men regjeringer er ikke lydhøre. For regjeringer er det nå økonomisk fornuftig å kansellere nye kullprosjekter straks og gradvis fase ut eksisterende kullkraftverk, sier Gray i en pressemelding.

Carbon Tracker anslår at 600 milliarder dollar er plassert i prosjekter som står i fare for å bli ulønnsomme, og som kan bli tapte penger. Mange land har reguleringer som også gjør kullkraft lettere å ty til.

Kan gå tapt

To av landene med høyest risiko for at penger satt i kull går tapt, er Kina og India, ifølge Carbon Tracker.

• Kina: 158 milliarder dollar står på spill. Kina har 928 gigawatt kullkraft i drift. 71 prosent av den koster mer enn ny fornybar kraft.

• India: 80 milliarder dollar står på. India har 222 gigawatt kullkraft i drift. 51 prosent av den koster mer enn ny fornybar kraft.

• EU: 16 milliarder dollar står på spill. EU har 149 gigawatt kullkraft i drift. 96 prosent av den koster mer enn ny fornybar kraft.

Holdningsendringer

Thina Saltvedt, sjefanalytiker og energiekspert i Nordea, mener rapporten fra Carbon Tracker er særlig interessant fordi den viser spriket mellom investorer og myndigheter.

– Investorer begynner å endre holdninger ganske mye i hvordan det er greit å investere. Det handler ikke lenger bare om å kvitte seg med kull, men også å investere i det som kan ta oss nærmere Paris-avtalen. En del land ser fremdeles ut til å ta den hva vi kan kalle den tradisjonelle, enkle løsningen i stedet for å gå på ren pris. De risikerer at mye av investeringene forblir ulønnsomme eller stranded, sier Saltvedt.

Saltvedt tror at Kina når fortsatt planlegger store investeringer i kull, kan det handle om andre hensyn enn pris. Det kan være sikkerhet, hva som er raskest å få på plass her og nå, arbeidsplasser og også at landet har tilgang til kullreserver.

– Kina er samtidig ganske strenge i forhold til klimautslipp og opptatt av å nå 2050-målene. Det kan virke som de likevel setter i gang noen tiltak som er kortsiktige og kanskje mest for å stimulere økonomien. Derfor er det behov for rapporter som dette til myndigheter som viser avviket mellom dem og investorer, som kan få investorenes tankegang over til myndigheter også, sier hun.

 

Røyk og damp stiger fra et kullkraftverk i Hejin i Shanxi-provinsen i Kina. I tillegg til at kullkraft driver den globale oppvarmingen gjør den luftkvaliteten lokalt dårlig.
Foto: Sam McNeil/NTB scanpix Røyk og damp stiger fra et kullkraftverk i Hejin i Shanxi-provinsen i Kina. I tillegg til at kullkraft driver den globale oppvarmingen gjør den luftkvaliteten lokalt dårlig. Foto: NTB scanpix

 

 

Ingen automatikk

Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i miljøstiftelsen Zero, advarer mot å tro at kullkraften forsvinner bare fordi den blir ulønnsom.

– Rapporten er en oppmuntring fordi den viser at det faktisk er mulig å vinne et av de viktigste slagene i kampen for å stanse klimakrisen. Men dette vil ikke gå raskt nok av seg selv, sier han.

Noe av det som bremser, er at det kreves mye kapital i starten for å bygge ut anleggene for sol og vind. Men i drift er kostnadene nesten ingenting, mens kullkraftverkene er mye dyrere å drive.

Sbertoli mener at det særlig i utviklingsland er utfordrende å skaffe penger, og kan være lettere å skaffe penger til et kullkraftverk enn en solpark. Derfor mener han at Norge bør bruke kompetanse, kapital og andre påvirkningsmuligheter, og jobbe målrettet for å stoppe byggingen av ny kullkraft.

– Norge kan gå foran og spille en viktig rolle i å få med seg likesinnede land. Regjeringserklæringen fra i fjor lover nettopp en internasjonal satsing på å fase ut kull. Det haster å komme på banen med et slikt initiativ, sier Sbertoli.

Ber Solberg om initiativ

Sbertoli ønsker at statsminister Erna Solberg lanserer et initiativ for å stanse byggingen av ny kullkraft i nøkkelland i Asia på klimatoppmøtet i Glasgow i november. I tillegg mener han at Oljefondet kan få en nøkkel rolle uten å være et politisk verktøy.

– Yngve Slyngstad varslet nylig 100 milliarder i investeringer i fornybar energi de neste tre årene. Det ser ut til å gå utelukkende til vestlige land. Om regjeringen gir ham mulighet til å investere i vekstøkonomier, vil det gi avgjørende bidrag til kapitalen som trengs, med god avkastning for Norge, sier han.

Les mer:

Energiforsker: Sperren for droppe olje handler mer om psykologi enn økonomi

Tror oljestopp vil komme brått: – Millennials-generasjonen ser på fossil energi som passé

Leder: Har Norge overinvestert i en sektor som er på hell?