Snudde om aktiv dødshjelp etter feltarbeid

Etter at Cecilie Hertzberg dro til Nederland for å gjøre feltarbeid til sin masteroppgave i sosialantropologi, advarer hun mot å innføre aktiv dødshjelp i Norge:

– Aktiv dødshjelp forandrer hvordan man ser på det å være menneske. Å være svak eller avhengig er for mange en normal del av livet. Men i Nederland er det holdninger om at det å være gammel og svak er det verste som kan skje, sier Hertzberg.

I Vårt Land forrige lørdag tok skribent Aksel Braanen Sterri til orde for å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Han viste blant annet til kriteriene de har for aktiv dødshjelp i Nederland som aktuelle for en eventuell, norsk modell.

– Det er en stor og undervurdert tragedie at vi holder mennesker som ønsker og har grunn til å dø, i live, sa Sterri.

Var positiv

I sin masteroppgave, valgte Cecilie Hertzberg å se på hvordan nederlendernes syn på døden hadde forandret seg etter at aktiv dødshjelp ble lovlig i 2002.

Hertzberg forteller at hun var positiv til aktiv dødshjelp før hun dro på feltarbeid til Nederland. Hun hadde blitt overbevist etter å ha jobbet på sykehjem ved siden av studiene. Der var det normalt å høre eldre som fortalte at de ikke orket mer og ønsket å avslutte livet.

– Jeg tenkte at folk skulle slippe å ha det vondt, forteller hun.

I Nederland endret hun imidlertid syn. Det som har skjedd i landet beskriver hun som «beviset på snøballeffekten». Bakgrunnen er det hun omtaler som en voldsom utglidning i hvem som kan få innvilget aktiv dødshjelp og hvordan debatten og holdninger har endret seg.

LES OGSÅ: Unge Høyre-ja til aktiv dødshjelp

Lovlig

Nederland legaliserte aktiv dødshjelp ved lov i 2002. Senere fulgte Luxembourg og Belgia etter med lignende lovverk.

Kriteriene for å få lov til å benytte seg av aktiv dødshjelp i Nederland er blant annet at pasienten må ha uutholdelig lidelse uten utsikter til bedring, at pasienten må ta et informert og frivillig valg om å dø og at forespørselen vurderes av to forskjellige leger.

– Debatten før aktiv dødshjelp ble innført gikk på hvorvidt leger skulle hjelpe dødssyke personer med å dø. Men så er kriteriet om uutholdelig smerte subjektivt. Psykisk smerte kan være like vondt som fysisk smerte. Dette er opp til legen å tolke, sier Hertzberg.

LES OGSÅ: Erna-varsko mot aktiv dødshjelp

Utglidning

16 år etter at loven trådte i kraft, kan man få innvilget aktiv dødshjelp med bakgrunn i lidelser utover uhelbredelige, fysiske sykdommer. Ifølge den årlige rapporten fra komiteen som overvåker bruken av aktiv dødshjelp i Nederland, døde 6.585 mennesker i 2017 som følge av dette. Det tilsvarer i underkant av 5 prosent av alle dødsfall i landet.

83 av disse fikk dødshjelp innvilget med bakgrunn i alvorlige, psykiske lidelser. I 2016 ble retningslinjene for aktiv dødshjelp i Nederland endret til også å kunne omfatte demens. I 2017 fikk 169 demente innvilget aktiv dødshjelp.

LES OGSÅ: Over halve Norge vil tillate aktiv dødshjelp

Holdningsendring

De seneste årene har toneangivende samfunnstopper og aktivister i Nederland tatt til orde for å innføre en såkalt dødspille. Tanken er at de som er «trøtte av livet» kan ta et selvstendig valg om å dø gjennom tilgang på en dødbringende pille, uavhengig av en leges vurdering.

– Jeg er bekymret for alle disse debattene som dukker opp og det ubevisste presset det legger på folk. Ytre elementer har veldig mye å si i valget om aktiv dødshjelp, sier Hertzberg.

Samtidig understreker hun at man ikke nødvendigvis vil se samme utglidning dersom aktiv dødshjelp blir lovlig i Norge.

– Men er vi villige til å ta sjansen, spør hun.