Erna-varsko mot dødshjelp

Forrige helg ga landsmøtet i Unge Høyre både «voksenpartiet» og andre konservative krefter verdisjokk: I en serie liberale vedtak sa Unge Høyre blant annet ja til særskilte former for aktiv dødshjelp.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: Landsmoder med «grit»

I en samtale med Vårt Land etter sin halvårlige pressekonferanse, går Solberg i rette med tenkningen til flertallet i Unge Høyre:

– Personlig tror jeg det er umulig om ikke former for aktiv dødshjelp ender opp med at enkelte syke vil oppleve seg som en byrde for samfunnet, fordi det kan ta livet av deg. Slik kan vi ikke ha det, sier statsministeren.

LES OGSÅ: Miljøprest forlater MDG

Høyre for tur?

– Kan du være sikker på at vedtaket ikke åpner en ny debatt om dødshjelp i Høyre også?

– Det er ingen tvil om at det kommer debatter om disse spørsmålene fremover. Det må alle partier være forberedt på. Derfor må de av oss som er imot dette, være svært tydelige om hvorfor vi er det, svarer Solberg.

Nettopp tydelig engasjement bør være motmedisinen:

– Politiske ungdomsbevegelser vil alltid hente frem spørsmål som voksne politikere har lagt bort og fremme dem med ny interesse. Derfor må vi alltid passe på – og argumentere for våre etiske standpunkter.

LES OGSÅ: SV tror ikke Rødt på laget vil skremme bort Sp og KrF

Sekulær stat

Unge Høyres vedtak kommer samme vår som moderpartiet vedtok mer liberal politikk om medisinsk bioteknologi. Blant annet sa Høyre ja til eggdonasjon.

I fjor vår ga Høyre refs til Ap for vedtaket om å fjerne KRLE-faget i skolen, mens Unge Høyre i helgen programfestet målet om «en sekulær stat».

– Er man i Høyre denne våren blitt likere det verdiliberale Venstre?

– Nei, svarer Solberg.

– Men kan ønsket om en sekulær stat komme opp også i Høyre når partiet neste år skal vedta nytt prinsipprogram?

– Men hva er en sekulær stat? Hvis det innebærer at vi skal endre formuleringer i Grunnloven om at Den norske kirke skal ha en særegen stilling, så er jeg imot dette. Formuleringene en del av landets historie og tradisjon, svarer Solberg.

Grenser

Hun foretar en grenseoppgang: Høyre er ikke noe liberalt parti – det er et liberalkonservativt parti. Det konservative ligger i å huske røttene og de verdiene som kommer ut fra kristendom og historie.

– Vedtaket i Unge Høyre er en god utfordring om å være tydelige i vår egen debatt om hvorfor det er viktig med kirkens rolle i samfunnet vårt, selv om det ikke lenger er en statskirke, påpeker hun.

LES OGSÅ: Venstre lever helt motsatt liv av KrF

KrFs ferd

På pressekonferansen uttrykte hun tilfredshet med støtten fra KrF i Stortinget, selv om partiet i vår også dannet mange flertall mot den blågrønne regjeringen.

– Det er selvfølgelig opp til KrF om dette skal fortsette – i eller utenfor regjeringen. Partiet skal få ha prosessen sin i fred, uten løypemeldinger fra oss på utsiden. Men vår dør er åpen. På innsiden vil de møte et verdigrunnlag og politiske diskusjoner som jeg tror de vil være mer komfortable med enn hva tilfellet er på motsatt side, sa Solberg.

Men nettopp i vår har KrF møtt en regjering med sprik mellom Høyre, Venstre og Frp i verdispørsmål som bioteknologi og regelverk for skolegudstjenester.

– Viser ikke dette at et KrF vil ha mindre å hente hos dere likevel?

– Dette er typiske områder der mulighetene for KrF ville vært større om de var med i regjeringen. I kjernesaker kunne man få innflytelse man ellers ikke ville fått, svarer Solberg.