Nyheter

Småpartier i sterk vekst

Rødt og MDG er nå begge to større enn Venstre i medlemstall. Forsker mener sentrumspartiene i regjering sliter med å holde på medlemsmassen.

Partiet Rødt er i vinden på målingene om dagen, og det gir seg også utslag i medlemstallet. Per 1. februar 2019 er medlemstallet 6623, og de har fått netto mer enn 800 medlemmer hittil i 2019, ifølge partiet.

Rødt ble dannet i 2007 og hadde da 1700 medlemmer, de har dermed mangedoblet medlemsmassen siden oppstarten. De har også vokst kraftig på fem år, i 2013 hadde de et medlemstall på 2365. Partiforsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning mener partiet har klart å kvitte seg med gamle stempler.

LES OGSÅ: Grande avviser lederkritikken i Venstre: Jeg sitter lenge

– Det har vel å gjøre med det generasjonsskiftet som har skjedd i partiet, der de gamle stalinistene og maoistene er ute av politikken eller i hvert fall er mindre synlige.

SV hadde 12.452 medlemmer ved årsskiftet og har netto fått rundt 1400 nye etter regjeringserklæringa, ifølge partikontoret.

Usynlig Ap

Professor emeritus Knut Heidar, ved Institutt for statsvitenskap på Universitet i Oslo, tror noe av venstrepartienes vekst også skyldes et usynlig Ap.

– Rødt og SV vokser nok i noen grad fordi Ap ikke har markert seg sterkt i debatten og har hatt store interne problemer. Videre fremstår Moxnes mer som en fornuftens røst enn som en forsvarer av revolusjonære endringer. Elitekritikken er tydeligere enn systemkritikken, og det trekker nok flere velgere så vel som medlemmer, sier han.

LES OGSÅ: Hareide: – Vi ville fått større gjennomslag med Ap og Sp

Et parti som har hatt enda mer ekstrem vekst, er Miljøpartiet De Grønne (MDG). De hadde 7267 medlemmer ved årsskiftet, en liten nedgang fra året før – men sammenligner du med 2008 har partiet virkelig fått et gjennombrudd. Den gang hadde de 459 medlemmer.

Regjeringsparti Frp har vokst med over 3000 medlemmer fra 2017 – som var partiets bunnår siden statistikken begynte i 2005. De hadde 17.968 medlemmer i fjor. Men Frp har også mistet medlemmer de siste ti årene, spesielt markant var fallet fra 2013 til 2014 – i mellomtiden ble de en del av Erna Solbergs regjering. Toppåret var 2009 da de hadde nesten 23.000 medlemmer.

KrF går så vidt i pluss etter et opprivende halvår. Ved årsskiftet hadde de 23.802 medlemmer. De har likevel mistet 15.000 medlemmer de siste ti årene.

Aktivistene blir

Heidar sier spesielt de store partiene har opplevd en medlemsnedgang i flere tiår – i motsetning til de små.

– Størst fremgang siden 2000 har MDG hatt. Det er særlig de minste og nyere partiene som har gått en del opp og ned. De har i mindre grad hatt sosialt og organisatoriske sympatimedlemmer, som er den gruppen som generelt har forlatt partiene gjennom de siste tiårene. De politiske aktivistene har blitt igjen, og de er mindre stabile både av ressursmessige og politiske grunner, sier han.

LES OGSÅ: KrF-ere med gryende asylopprør mot egen regjering

Han tror en del av bråket rundt MDG-saker som kutt i kjøttforbruk, bilfri by i hovedstaden og prioritering av syklister kan mobilisere en del velgere heller enn å støte dem vekk.

– Entusiasmen i den mer ungdommelige delen av velgerflokken blir nok mer trigget enn svekket av slike saker.

Venstre sliter

Venstre var ved nyttårsskiftet nede i 6703 medlemmer, de har mistet nesten to tusen medlemmer på fem år – i 2013 hadde de 8504. De har dermed omtrent halvparten så mange medlemmer som SV og færre medlemmer enn både Rødt og MDG. Saglie tror en del medlemmer som var misfornøyde med at partiet gikk i regjering med Frp valgte å melde seg stille ut heller enn aktivt å melde seg ut. Heidar tror Venstre har slitt med å skape entusiasme på grasrota.

LES OGSÅ: Tapte KrF – nå starter Ap-Støre kampen mot høyresiden

De tradisjonelt store partiene som Høyre og Ap har vokst i medlemstall de siste ti årene, men er langt unna medlemstallene fra da de var på sitt største.

Ap har riktignok vokst noe etter KrFs regjeringsinnstreden og har netto fått rundt 900 nye medlemmer i 2019. Høyre hadde ved årsskiftet rundt 30.000 medlemmer, en vekst på nesten 5000 siden 2008. Senterpartiet hadde 17.815 medlemmer ved årsskiftet og har fått over 1000 nye i tida etterpå, ifølge partikontoret. Heidar peker her på både mistro til sentrale politikere og distriktspolitikk som en viktig mobiliseringsfaktor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter