Nyheter

Skriver sikhkvinnenes historie

– Sikhkvinner er nesten totalt fraværende i historiebøkene, mener journalist og sjefsredaktør Lakhpreet Kaur. Hun er en av de få i verden som jakter på de kvinnelige heltene og som trosser hets for å dokumentere sikhkvinnenes egne erfaringer.

– Jeg husker at jeg la merke til det da jeg var yngre og begynte å lese historiebøker om sikhismen og sikher. De var skrevet av menn som hyllet kvinner som mødre eller hustruer. Svært ofte leter unge sikhkvinner etter kvinnelige helter i fortiden. Men der er det få å finne, påpeker amerikanske Lakhpreet Kaur.

Møtepunkt

Hun er sikh, sjefsredaktør og grunnlegger av Kaur Life – et av de få nettmagasinene for - og av sikhkvinner. Kaur Life tiltrekker seg tusenvis av følgere og har over 200 skribenter fra hele verden. I magasinet utforsker sikhkvinner sin religion i lys av det å være kvinne, eller Kaur. Skribentene portretterer også unge sikhkvinner som utmerker seg innenfor blant annet humanitært arbeid og menneskerettigheter.

Hvorfor mener du det er viktig å skape et forum for sikhkvinner?

– Magasinet bruker nettopp den kraften som internett har til å demokratisere den globale informasjonstilgangen. Jeg forsøker å skrive sikhkvinnene inn i «historiebøkene» gjennom deres egne historier og erfaringer. Jeg tror at mange sikhkvinner trekkes til magasinet fordi de har lite tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet. Mange sikhkvinner er spredt over hele verden og har få møtepunkter, forklarer Kaur.

Les også: Kva religion er det best å vere annleis i?

– Ukomfortabel

Under oppveksten i Wisconsin la hun tidlig merke til at sikhkvinnenes identitet i USA og i sørasiatisk kultur ofte er knyttet til rollen som kone, datter, søster eller mødre til menn.

– Det gjorde meg veldig ukomfortabel som ung kvinne. Jeg ønsket ikke da å være kone eller mor. Jeg spurte meg selv hvordan jeg kunne ha et egenverd som menneske i denne kulturen, dersom jeg ikke vil være i noen av de rollene, forteller Kaur.

Hun ønsket derfor å gjøre det enklere for lillesøsteren sin å vokse opp.

– Det er et stort aldersgap mellom oss. Jeg ønsket å dele tankene og erfaringene mine om hvordan det er å vokse opp som sikh og kvinne. Derfor startet jeg en blogg som hun kunne få tilgang til med et tastetrykk.

I 2014 ble bloggen omgjort til Kaur Life. I dag vokser stadig antall følgere, støttespillere og bidragsytere.

Kaur

Nå er Lakhpreet Kaur bosatt i Texas, Austin. Foruten å være frilansjournalist for blant annet NBC News og Huffington Post, er hun også styremedlem i SAFAR, The Sikh Feminist Research Institute. Nettportalen Sikh Role Model har også kåret henne til en rollemodell for sikher verden over.

Etternavnet hennes høres kanskje kjent ut. Hun har det til felles med majoriteten av sikhkvinner verden over. Kaur stammer fra sikhenes tiende og siste guru, Gobind Singh. For over 300 år siden mente han at kvinnene ville løsrive seg fra den patriarkalske kulturen ved å ta til seg et eget etternavn, Kaur, som er uavhengig av ektemannens eller farens navn. Singh ble mannens etternavn, og sammen utgjør de to etternavnene et fellesskap som heter Khalsa.

Les også: Gud er verken han eller hun

Singh

Lakhpreet mener at Kaur-navnet er blitt portrettert som en underordnet rolle i historieskrivingen.

– Vi har fått en maskulin forklaring på det å være sikh. Singh-etternavnet som menn har, blir et symbol på sikhismen. Fraværet av historisk dokumentasjon av og om sikhkvinner kan hindre dagens kvinner i å utvikle sin identitet, understreker Kaur, og utdyper:

– Det slo meg at forfatterne, enten det var bevisst eller ei, hyllet kvinnene for hvor godt de klarte å fylle de feminine rollene gjennom å støtte mennene og å forsterke patriarkatet.

Hets

Har du møtt motstand og fordommer på grunn Kaur Life?

– Skribentene for Kaur Life utfordrer ofte lesernes oppfatninger. Derfor har det ikke bare vært enkelt å starte et nettsted der kvinnene får plass og rom til å ytre seg. Jeg har mottatt mye netthets innad i Sikh-samfunnet. Det er fordi vi utfordrer dem til å tenke utenfor boksen. Det gjør at enkelte blir sinte og redde, sier Kaur.

Hun mener sexisme og fordommer er hovedårsaken til netthets.

– Det er en måte å undertrykke kvinner på, for å få dem til å oppføre seg i henhold til kjønnsnormene og forventingene. Hvis en kvinne oppfører seg utenfor det heteronormative, er hun ikke kvinnelig nok. Jeg tror at det sørasiatiske æresbegrepet «izzat», som betyr ære og rykte, er med på å forsterke patriarkatet og kontrollere kvinnene.

– Sikhisme = feminisme

Foruten å nå fram til sikhkvinner verden over har også nettmagasinet og studier bidratt til å gi Lakhpreet Kaur klarhet i hennes egen tro.

– Jeg er heldig fordi sikhisme er feminsime. Kvinner har det samme potensialet som menn. Sikhismen understreker at alle mennesker har det samme spirituelle potensialet.

Kaur mener det er fortolkningen av religionen som har bidratt til at kvinnene er blitt skjøvet til side.

– Da jeg begynte å studere, ble jeg veldig glad da jeg oppdaget at kvinnenes verdi i sikhismen ikke var tilknyttet mannen, men at den patriarkalske tolkningen er hentet fra sørasiatisk kultur. Plutselig skjønte jeg at sikhismen hadde rom for alle kvinner, også de med opprørstrang.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter