Ser mørkt på budsjettkutt for kirken

– Grepene må gjøres i riktig rekkefølge, hvis ikke risikerer man at hele byggverket faller sammen på veien. Man kan ikke effektivisere før man har endret systemet som ligger bak, sier Jan Ove Fjelltveit, stiftsdirektør i Bjørgvin bispedømme.

56 millioner

Han er en av flere stiftsdirektører som reagerer på statsbudsjettet som ble lagt frem mandag.

Da ble det kjent at regjeringen foreslår å kutte budsjettet til Den norske kirke (Dnk) med 46 millioner kroner, i tillegg til at alle tilskuddsposter i Kulturdepartementet kuttes med 0,5 prosent. Det utgjør til sammen 56 millioner kroner mindre til Dnk i 2019.

I 2017 satte Dnk ned et såkalt effektiviseringsutvalg som gikk gjennom de merkantile stillingene i kirken. Utvalget foreslo kutt av 40-50 årsverk knyttet til administrativt arbeid, og mente dette kunne frigjøre ressurser «til andre viktige gjøremål».

Da Vårt Land skrev om forslagene i vår reagerte flere arbeidstakere på omfanget og tempoet på kuttforslagene, som skulle resultere i innsparing på mellom 20 og 30 millioner kroner. Nå går altså regjeringen enda lenger og foreslår et kutt som Dnk mener vil gå utover mye mer enn de administrative stillingene.

LES OGSÅ: Kirken får 46 millioner mindre

Førstelinje og andrelinje

Fjelltveit er en av flere som påpeker at Dnk allerede har gjort flere tiltak for å redusere de administrative kostnadene, men at de trenger mer tid før de kan klare et så stort kutt som det regjeringen foreslår.

I tillegg påpeker han at kutt i andrelinjen, altså i kirkens administrasjon og støttefunksjoner, også får konsekvenser for førstelinjen.

– Vi andre er jo en støttefunksjon opp mot førstelinjen. Vi har de siste årene redusert presteårsverkene, og er på smertegrensen der allerede. Men samtidig sliter vi med rekruttering. Vi mangler fem stillinger i Hardanger prosti og fire i Nordfjord – det krever ressurser til å jobbe med rekruttering – som nå står i fare.

Jorunn Kraft Vistnes, stiftsdirektør i Stavanger bispedømme, påpeker at et stort kutt også kan få utilsiktede konsekvenser.

– Å effektivisere i administrasjon er viktig, men samtidig vil for mye effektivisering bety at de i førstelinjetjenesten må gjøre mer administrasjonsarbeid. Vi merker allerede at prestene gjennomfører mange tjenester per uke og per prest, og vi kan vanskelig be dem gjøre mer enn det de gjør per dags dato. Det er et knekkpunkt der vi må være obs på, sier hun.

Over hele linja

Bjørgvin og Stavanger er ikke de eneste bispedømmene som har merket effektiviseringspresset allerede. Freddy Knutsen, stiftsdirektør i Hamar bispedømme, forteller at de allerede holder på å nedbemanne omtrent åtte årsverk.

– Dette kommer på toppen av kutt som vi allerede er i ferd med å sette ut i livet. Det ser vi rett og slett mørkt på. Slike reduksjoner vil ramme folkekirken lokalt, sier Knutsen.

Bjarne Nordhagen, fungerende stiftsdirektør i Agder og Telemark bispedømme deler bekymringen.

– En får virkelig håpe at vi i den videre behandlingen av budsjettet kan få økte bevilgninger igjen. Skulle dette blir resultatet vil vi ikke klare dagens bemanning, verken med administrasjon eller presteskap, sier han.

LES MER: Frykter for kirkens slagkraft

Pukler til besvær

Kulturminister Trine Skei Grande kalte kuttene for en korrigering tilbake til «normalnivået» før omorganiseringen av kirken i mandagens Vårt Land. Hun pekte på at omstillingen ble tilgodesett med en midlertidig oppjustering – et såkalt «pukkeltilskudd». Fjelltveit sier han skjønner Grandes poeng.

– Men det vil alltid være en pukkel for en har ikke fått på plass disse tingene ennå. Jeg hadde håpet at vi kunne brukt de samme ressursene til å øke ressurser i trosopplæring og prestetjeneste, ikke til å spare statsbudsjettet. Det er mer motiverende å effektivisere for å bruke midler annerledes, enn for at andre skal ta de, sier Fjelltveit.