Satt i kommunestyret for Venstre – nå er han ordførerkandidat for Sp

Vårt Land skrev i januar om at KrF flere steder i landet ikke får stilt lister på grunn av misnøye med retningsvalget og regjeringssamarbeidet.

Også partiet Venstre opplever problemer med å finne kandidater til partilistene flere steder i landet – også i sentrale kommuner eller steder de har stått sterkt. Flere steder har også sentrale politikere valgt å trekke seg fra partiet. Nå sliter de blant annet i hjemkommunen til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, Randaberg.

LES OGSÅ: Krevende KrF-jakt på nye partitopper

– Vi har hatt et samarbeid med Sp, MDG, KrF og Ap. Der er det en avstand til Høyre og Frp. Vi mener Trine Skei Grande lurte velgerne da hun gikk inn i regjering med Frp, sier Thor Geir Harestad. Han har vært aktiv siden 2003, og ble valgt inn i kommunestyret for partiet i 2015. Han meldte seg ut da Venstre gikk i samarbeid med Frp og har siden sittet som uavhengig. Ifølge Harestad vil trolig lokallaget i Randaberg – som har vært et av de største i Rogaland – legges ned.

Hele styret gikk til Sp

Tidligere Venstre-politiker Tor Mikkola stiller som ordførerkandidat for Senterpartiet til høsten. Det er under et år siden han og hele resten av styret i Nordkapp Venstre meldte overgang fra Venstre til Sp.

– I vår kommune blir Venstre oppfatta som et byparti. Det er hovedsakelig grunnen. Så er det regionreformen. Her i Finnmark er de fleste mot at Finnmark og Troms skal slås sammen. Venstre i Finnmark har vært veldig for sammenslåing. Det har vært avgjørende, sier Mikkola. Han trekker også fram flyseteavgiften som noe som har provosert folk i nord og gjort Venstre svært upopulære. I tillegg mener han det har vært vanskelig å nå fram til partiledelsen og at de ikke ble hørt internt i partiet.

LES OGSÅ:

Målet er 266 kommuner

Partiets listeansvarlige Fredrik Carstens avviser at Venstre er i trøbbel. Han oppfatter at de er omtrent på nivå med tidligere år når det gjelder lister til kommunene.

– Jeg syns arbeidet har vært ganske positivt. Det er litt færre kommuner enn sist, vi hadde 317 lister for fire år siden og målet vårt i år er 266. Det er omtrent det samme når du tar høyde for kommunesammenslåing, sier han. Ifølge Carstens har de nå rundt 200 lister klare. Enkelte av dem i kommuner hvor de normalt ikke har stilt, som Øksnes eller Selbu.

LES OGSÅ: Senterpartiets vekst er inspirerende

Han innrømmer at de har problemer enkelte steder. I noen kommuner har de ikke tro på at de får stilt liste i det hele tatt.

– Nordkapp er en av kommunene hvor det blir vanskelig.

Sviktet distriktene

En oversikt på Venstres nettside over steder hvor de trenger listekandidater viser at det særlig er i distriktskommunene partiet har vansker med å stille lister. Det er Mikkola ikke overrasket over.

– Jeg er overhodet ikke overraska over at de sliter i Finnmark. Regionreformen er en av hovedårsakene. Fylkespartiet støttet denne og har ikke lyktes med å være synlig i noen andre saker. Så er det sykehustriden mellom Hammerfest og Alta som har påvirket en del, tror Mikkola.

LES OGSÅ: Mot valgdrama i Oslo og Bergen – rødt overtak i Trondheim

Venstre-veteran Harestad i Randaberg mener Venstre har sviktet distrikts-Norge.

– Jeg mener de har gått bort fra sine historiske røtter, på venstresiden og i distriktspolitikken. Vi har vært en del folk fra ulike kommuner i Rogaland som har stått på ting som jordvern og annen distriktspolitikk, men det er slått tilbake. Feltet er blitt sterkt forsømt i Venstre, mener Harestad.

Han trekker også fram Venstres støtte til det han mener er sentraliserende reformer som kommunereformen, regionreformen og politireformen. Nå omtales Venstre som et «byparti» i Rogaland, ifølge ham.

– Det jeg merker meg nå, i større grad enn tidligere, er at det gamle Venstre er ute av Venstre. Det er ikke noe igjen av bygde-Venstre, sier han.

LES OGSÅ: Målinger: Ingen lysning for Venstre og KrF

– Demokratisk problem

Vårt Land har tatt en runde til flere fylkesledere og lokale politikere i Venstre, og mange mener det ikke er særskilt for Venstre at det er vanskelig å få folk til å stille på lister. Det omtales som et demokratisk problem av flere.

– Hvis du spør Ap, eller KrF, så sliter de også. Folk sliter med å få folk til å ta på seg den rollen. Lokalpolitikken er utfordrende, og det tror jeg er generelt. Partitilhørigheten er ikke så sterk i lokalpolitikken, du representerer lokalsamfunnet, sier fylkesleder Britt Giske Andersen i Møre og Romsdal.

Hun opplever ikke at regjeringsdeltakelsen er noe stort problem i så måte.

LES OGSÅ: Elendige målinger for flertallsregjeringen

Noen fylkesledere peker også på at de står sterkt i flere små distriktskommuner over hele landet og dessuten mener de det at distriktspolitikk skal være tema på landsmøtet viser at partiet tar feltet på alvor.

Fylkesleder Kjartan Alexander Lunde i Rogaland Venstre deler ikke Harestads syn på Venstres distriktspolitikk. Han beskriver en stor entusiasme for partiet og dessuten at de har fått mange nye medlemmer de siste par årene.