– Senterpartiets vekst er inspirerende

– Landsmøtet er en milepæl for meg. Nå er jeg klar for å gå i debatter og til å ta større plass, sier Kjell Ingolf Ropstad

Vårt Land treffer den nyslåtte nestlederen før siste innspurt av landsmøtets programbehandling lørdag ettermiddag. Praten går i valgkamp, samarbeid og veien videre for KrF.

Allerede mandag begynner nestlederhverdagen:

– Første formelle oppgave blir 1. mai-tale, sier Ropstad.

– Jaså, er dette et samarbeidsfremstøt?

– Haha, du får tolke det som du vil. Jeg skal til Fredrikstad.

LES OGSÅ: Bondevik hyllet Hareides samarbeidsplan

Gjør opp status

Fram til stortingsvalget 11. september skal Ropstad hamre inn satsningsområdene til KrF: familiepolitikk (en mer fleksibel og integreringsvennlig kontantstøtte, økt barnetrygd), tidlig innsats i skolen og såkalte menneskeverdspørsmål (som for eksempel bioteknologiske problemstillinger).

Bak seg har nestlederen en stortingsperiode som justispolitisk talsperson, men òg med arbeid på andre felter, som utviklingspolitikk.

– Hva er de største seirene dine?

– Opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn. Hvert syvende barn utsettes for alvorlig vold eller overgrep. Det er et vanvittig stort omfang. Og dette er første periode der Norge én prosent av budsjettet på bistand hvert år.

LES OGSÅ: Asylopprør slått ned. KrFU: – Landsmøtet feiget ut

Hvem vil han samarbeide med?

KrFs landsstyre gjorde følgende samarbeidsvedtak i november:

«Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon»

I et intervju med Vårt Land i februar, åpnet Ropstad for et Ap-samarbeid dersom de rødgrønne får flertall uten KrF. Da risikerer KrF å bli stående uten innflytelse.

Lørdag hadde imidlertid Adresseavisen et intervju med Ropstad. Overskriften var «KrF stiller tvillingabort-ultimatum» og ingressen fortalte KrF mener «Aps syn på tvillingabort og vedtak om eggdonasjon og tester som kan avdekke Downs syndrom, er totalt uspiselige»

– Lukker du døra igjen, Ropstad?

– Jeg skal være forsiktig med å si at jeg er feilsitert, men det jeg sa var at dersom vi hadde sittet i regjering, så hadde vi ikke tillatt tvillingabort. Da jeg ble spurt om Ap-samarbeid, sa jeg at jeg ikke ser for meg at jeg kan sitte i en regjering som åpner for videre NIPT-testing eller andre bioteknologiske liberaliseringer. Jeg har lært at det ikke er lurt å stille ultimatum, men dette er jo saker som er veldig viktige for KrF.

Ropstad har vært tydelig på at han liker å samarbeide med Høyre.

– Synet på enkeltmennesket, valgfrihet, frivilligheten og den sivile sektor er viktige områder der KrF har mest å hente hos Høyre. Samtidig har Høyre i regjering vist raushet overfor KrF i viktige saker som KRLE-faget, sexkjøpsloven, reservasjonsmulighet for leger og søndagsåpne butikker blant annet. sa han til Aftenposten lørdag.

LES OGSÅ: Dette er KrFs nye kvinneprofiler

Partiets profil

Ropstads forgjenger, Dagrun Eriksen, ledet i 2011 et strategiutvalg som argumenterte for å tone ned kampen mot ekteskapsloven og å fjerne bekjennelsesplikten i partiet.

– Noen vil kalle liberalisering. Ønsker du å kjøre såkalte verdikonservative standpunkt og merkesaker høyre opp på agendaen, Ropstad?

– Det er ikke en motsetning mellom å løfte konservative verdisaker og å ha bred appell, som person og parti. Vårt Lands sjefredaktørs oppfordring om å løfte K'en i KrF, og tema som religionens plass i det offentlige rom og kristne verdier i et bredere perspektiv, vil mange se på som snevert. Men det gjør tvert imot partiet bredere. Som Knut Arild sa tidligere i dag: Mens alle var imot K'en i 2013, har KrF fått folket med seg. Det samme gjelder tvillingabort. Det er mange flere enn de 5,6 prosentene vi fikk sist stortingsvalg som mener det er et viktig spørsmål. Men det betyr ikke at vi ikke skal være relevante i skatte- og arbeidslivspolitikken også. Vi må ha en kjerne og så legge på lag på lag, sier Ropstad.

ÅSHILD MATHISEN: «KrF må konsentrere seg om det første ordet i partinavnet»

– Senterpartiets er inspirerende

Lørdag sa Ropstad til NRK at målet er at KrF gjør det bedre enn sist stortingsvalg – og når tosifret oppslutning på sikt.

– Dere har ligget under fem prosent i det siste. Det er hårete mål?

– Senterpartiets vekst er inspirerende. Du skal ikke mange år siden folk lo av Sp og plutselig så kom det en bølge og løftet dem til 10-15 prosent. Dersom KrF klarer å synliggjøre bredden i sin politikk, så er det langt flere enn fem prosent som deler de verdiene eller de sakene. Det viser bakgrunnstall også.

– Men Sp har jo kjørt ganske ensporet på kjernesakene?

Sp har gjort det de alltid har gjort: Kjørt på distrikt. Nå er distrikt viktig nok for velgerne. KrFs mål må jo være at familiepolitikk og kristne verdier er så viktig for folk at de stemmer på oss. Men KrF har så ekstremt mye mer enn kristendom og religionens plass i samfunnet. Det er viktig å løfte bredden i det sosiale engasjementet oss. Hvis vi bare kjører på det som har vært typisk for KrF, så tror jeg ikke det er det som vil gi vekst.

LES OGSÅ: Verdispørsmål og religionssaker er nærmest fraværende på KrFs landsmøte

Et parti for kristne?

Nylig skrev Vårt Land om de nye kvinneprofilene i partiet. De var tydelige på at KrF ikke kan tilpasse seg utviklingen i Den norske kirke eller gjøre tilpasninger for bedre å nå den brede folkekirkeligheten.

– Fra og med i år vier Den norske kirke homofile. Hva betyr de siste årenes endringer i kirken for KrF? Er det et mål for dere å favne hele «kristenheten», Ropstad?

– Vi ønsker å favne bredere enn det òg, men det er klart at troende eller verdibevisste velgere ligger nærmest KrF, og vi må nå ut til dem først. Men vi må ikke være redd for å løfte det som kjennetegner KrF. I 1997 gikk vi på valg på å reversere partnerskapsloven og mye som ville blitt kalt konservativt. Samtidig så hadde de en bredde i politikken og ikke minst et eget regjeringsalternativ. Jeg tror ikke det er en motsetning i å være tydelig på det som er kjernen i KrF, samtidig som du løfter familiepolitikken og bredden.