Maren 
Sæbø

Afrika-ekspert

I oktober i år ble Etiopia rystet av enda en runde med vold mellom folkegrupper. Volden utspant seg denne gang i hovedstaden Addis Abeba og i Oromia-regionen. Minst 73 mennesker er blitt drept. Dette er siste omdreiningen i en hel serie konflikter siden april 2018, da årets fredsprisvinner ble statsminister. Omdreiningen har drevet opp mot to millioner etiopere på flukt i eget land.

Facebooks medvirkning

Volden er ikke ny i Etiopia, men det som er nytt er hvordan den oppstår. Facebook må holdes ­ansvarlig, sa den etiopiske ­løpelegenden Haile Gebrselassie. OL-mesteren er selv fra Oromia, og kunne som mange landsmenn følge dramaet i sosiale medier.

Det hele startet da den innflytelsesrike lokale politikeren Jawar Mohammed 23. oktober postet en lengre post på Facebook, der han hevdet at sikkerhetspolitiet var ute etter ham. Mohammed driver blant annet nyhetsnettstedet Oromia Media Network og har mer enn to millioner følgere i sosiale medier. I løpet av timer var en del av disse ute i gatene på hans befaling. Så dukket det opp videoer som det ble hevdet viste sikkerhetsstyrker som gikk til angrep på ­demonstranter. Flere av disse videoene viste seg å være fra tidligere hendelser. For en befolkning som inntil nylig verken har hatt tilgang på frie tradisjonelle medier eller åpen sosiale medier, var ­effekten allikevel umiddelbar.

Langvarige protester

Så sent som i 2016 rangerte Freedom House Etiopia som det landet i Afrika hvor ­internett var «minst fri». Det året endte protester mot den da sittende statsminister Hailemariam­ Desalegn med i overkant av 600 døde. Underveis ble tilgangen til internett dels stengt. Sider som Facebook og Oromia Media Network ble forbudt og blokkert. Også internasjonale ­medier som den amerikanskdrevne radiostasjonen Voice of America forsvant fra etiopiske skjermer.

Protestene fortsatte i 2017. Det gjorde også blokkeringen av sosiale medier, samt angrep mot mer tradisjonelle mediebedrifter. Da Abiy Ahmed ble stats­minister i april 2018, var noe av det første han gjorde å slippe journalister og bloggere ut av fengsel. Hele 264 nettsider og blogger, som hadde vært blokkert, ble tilgjengelig for publikum. For etiopere flest var det den plutselige tilgangen på både tradisjonelle og nye medier som preget Ahmeds første år som statsminister.

Frihetens bitre smak

Frislippet av medier var en del av ­arbeidet med å oppheve unntakstilstanden som hadde vært på plass i Etiopia siden 2016. Men i et land som i generasjoner har vært styrt med en relativt hard hånd, så kan frihet ha en bitter smak. Etiopia har mer enn 100 millioner innbyggere, som tilhører mer enn 80 folkegrupper. Dette preger også politikken som lenge har vært dominert av ­tigray-gruppen.

Den mest folkerike gruppen oromo, som Ahmed tilhører, har hatt en mer beskjeden rolle. Det var i Oromia protestene mot forgjengeren Desalegn startet, og det er på språket oromo mye av retorikken mot landets myndigheter formidles også nå. Og det var altså på profilen til Jawar Mohammed og Oromia Media Neetwork den siste runden med etnisk ladet vold startet i denne siste omgangen.

Cambridge Analyticas ­testing

Land som Etiopia, der tilgang til internett har vært ­begrenset, og pressefriheten i beste fall kan klassifiseres som mangelfull, er spesielt sårbar for desinformasjon og hatprat i sosiale medier. De siste årenes valg har vist at folks følelser og politiske preferanser kan påvirkes gjennom sosiale medier.

Analyseselskapet Cambridge Analytica, som av mange har fått «skylda for» Trumps valgseier i 2016, testet ikke modellene sine der. Det gjorde de blant annet i Etiopias naboland Kenya. I Kenya hjalp de president Uhuru ­Kenyatta til embetet både i 2013, og i 2017. Begge valgene var preget av etnisk uro, brakt på bane av den type frykt som Cambrigde Analytica innrømmer at de har utnyttet. Det som kan polarisere i USA, kan i land der medieforståelsen er mindre, føre til vold og drap. Cambridge Analytica har måttet stoppe sin virksomhet, men det er helt klart andre aktører der ute som kan ha ­interesse av å skape uro i land med underliggende store spenninger.

Vage definisjoner av hatprat og desinformasjon

I flere afrikanske land har denne innsikten ført til en innstramming av lover som skal regulere medier og internett. Også i Etiopia har man fått lov mot hatprat på trykk og på nett. Problemet er at definisjonen på hva som er hatprat eller des-informasjon, er vag. Slike lover kan dermed gi vide fullmakter når myndigheter vil stoppe helt legitim debatt og informasjon. For statsminister Abiy Ahmed, som er i Oslo for å motta fredsprisen har det vist seg vanskelig å balansere mellom behovet for økt åpenhet og ytringsfrihet, og stabilitet.

LES MER:

Erirearar demonstrerer mot fredsprisutdelinga