Ropstad: – Verdinøytralitet finnes ikke

– KrF tror ikke det finnes verdinøytralitet. Vi har alle noen verdier vi baserer oss på, og vi ønsker å legge kristne verdier til grunn. For oss er det viktig å kjempe for et livssynsåpent, ikke et livssynsnøytralt, samfunn. Det skiller Granavolden-erklæringen fra Jeløya-erklæringen, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Første gang

Onsdag kveld holdt Ropstad tale under åpningen av Kirkemøtet i Trondheim.

Der fokuserte han på Den norske kirkes betydning for det norske samfunnet og på den nye tros- og livssynsloven, som skal fremmes for Stortinget i juni.

– Jeg kan ikke si så mye om hva som kommer i meldingene og loven før de legges frem. Men noe kan jeg si: Vi foreslår en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, med et eget kapittel om Den norske kirke. Det er mitt mål at bestemmelsene om kirkens ordning ikke skal rokke ved sentrale forhold i Den norske kirke, sa Ropstad i sin tale.

Ropstad kommenterte også at prosessen mot en ny tros- og livssynslov har tatt lang tid.

– Jeg vet dere har ventet lenge på melding om tros- og livssynspolitikk, ny lov og avklaring om Opplysningsvesenets fond. Hadde jeg fortsatt vært i opposisjon hadde jeg nok sagt tydelig fra om at dere burde fått dem for lenge siden.

I tillegg presenterte barne- og familieministeren noen av sine tanker om Opplysningsvesenets fond (OVF).

– Jeg vet at mange her i salen mener det er gode argumenterer for at fondet er, og bør være, kirkas eiendom. Mitt utgangspunkt er at verdiene i fondet tilhører kirken og skal komme kirken til gode, sa Ropstad.

LES MER: Dette er regjeringens tros- og livssynspolitikk

Annerledes

Vårt Land møter Ropstad etter Kirkemøtets åpningsgudstjeneste i en iskald Nidarosdomen.

– Det var helt forferdelig kaldt der inne, sier statsråden, og trekker frakken om seg.

Han går sammen med Vårt Lands utsendte mot Scandic Nidelven, der selve Kirkemøtet skal finne sted.

– Det er kanskje en litt annen stil i Nidarosdomen enn i Oslo misjonskirke?

– Ja, det var ganske annerledes. Men jeg er jo vokst opp i Den norske kirke, og kunne mesteparten av salmene i alle fall, sier Ropstad.

– Hva vinner Den norske kirke på å ha en KrF-statsråd, og ikke en Venstre-statsråd?

– Jeg vil ikke sette oss opp mot hverandre. Vi sitter i samme regjering, og står bak samme regjeringserklæring. Men KrF er opptatt av å løfte frem kristne verdier og den kristne kulturarven.

LES MER: Første kirkestatsråd som ikke er medlem av Den norske kirke

Finansiering

Finansieringsmodell er ett av de store spørsmålene som kirkepolitikerne vil få svar på når tros- og livssynsmeldingen offentliggjøres i juni. I dag får Den norske kirke en sum tildelt på statsbudsjettet, uavhengig av medlemstall, i motsetning til de andre tros- og livssynssamfunnene. Et sentralt spørsmål er om en ny tros- og livssynslov vil videreføre denne ordningen, eller om også finansieringen av Den norske kirke skal baseres på antall medlemmer.

– Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum la vekt på de synkende dåpstallene i sin åpningstale. Tenker du det er naturlig at finansieringen av Den norske kirke tar utgangspunkt i størrelsen på medlemsmasse?

– Det er et sentralt spørsmål som vi skal presentere i meldingen. Jeg har stor forståelse for at Den norske kirke ønsker høyest mulig dåpstall. Fra politisk hold er vi først og fremst opptatt av å ha en folkekirke for hele landet som kan utføre kirkens oppdrag.

LES MER: Høyre diskuterer Opplysningsvesenets fonds framtid

Vil ikke forhaste seg

– Du er tydeligere på at OVF tilhører Den norske kirke enn noen andre statsråder før deg. Hvorfor det?

– Jeg sier at mitt utgangspunkt er at fondet skal tilhøre kirken og komme dem til gode. Men jeg problematiserer også om dette faktisk er det beste for kirken. Hvis kirken får mellom fem og ti milliarder, vil du med én gang få spørsmål om likebehandling. Mange vil stille spørsmål ved hvorvidt det er riktig at stat og kommune skal finansiere kirken slik de gjør det i dag, sier Ropstad.

Han mener derfor det er viktig ikke å ta en forhastet beslutning om OVF.

– Det er ikke nødvendigvis det beste for kirken at de overtar hele fondet. Men det kan være det, sier Ropstad.

Spesielt oppdrag

Vi nærmer oss Scandic Nidelven. Intervjuet nærmer seg slutten.

– Du spøkte med Misjonskirken tidligere. Misjonskirken finnes ikke over hele landet, og har ikke forutsetning for å gjøre det heller. Men Den norske kirke har det, og har fått et oppdrag om å være en folkekirke, sier Ropstad.

Han er særlig opptatt av Den norske kirkes betydning for dem som ikke føler noen sterk tilhørighet til kirken.

– De trekker til kirken i glede, og ikke minst i sorg. Det er en kjempeviktig ressurs, som jeg vil kjempe for.