– Dagen i dag er jo alvorlig på vegne av det samfunnet vi kjemper for. Det er et samfunn med plass til alle. Jeg frykter konsekvensene, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Kort etter at Stortinget stemte ned alle de viktige sakene for KrF i den nye bioteknologiloven med klare flertall, samtaler Ropstad med Vårt Land. Strategien med å snu Frp-representanter til å stemme sammen med KrF lyktes ikke. Eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, NIPT-test og tidlig ultralyd – alt ble vedtatt.

Spesielt pålegget om å innføre tidlig ultralyd og NIPT er et alvorlig slag for partiet.

Les også: Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden.

Slik setter Ropstad ord på KrFs tap – det handler om mer enn partiet

– Hvor stort er tapet for KrF?

– Dette handler ikke om KrF, men om samfunnsutvikling. Jeg frykter det vi nå ser i Danmark og på Island, at det ikke fødes barn med Downs syndrom. Derfor har flertallet nå et stort ansvar. Likeverdsreformen med hjelp og avlastning til familier med ekstra behov er jo saker vi må jobbe hardt med nå.

– Men offensiven for å snu fristilte Frp-representanter til å støtte KrF lyktes ikke. Hva gikk galt?

– Vi visste jo i utgangspunktet at Ap, Frp og SV hadde flertall. Men vi visste at enkelte av Frps folk var usikre. Da øynet vi et håp og valgte å mobilisere. Men det lyktes ikke.

Om Frp-samarbeidet: Det gjør noe med motivasjonen nå, sier KrFs leder

I et intervju med Vårt Land varslet Ropstad at Frps valg i bioteknologisaken kunne få konsekvenser: KrF ville ikke like sterkt følge opp Frps seire i Granavolden-plattformen. Den har nemlig Solberg-regjeringen lovet å styre etter.

Hva slags konsekvenser får dette nå for Frp: Vil dere straffe partiet på noe vis nå?

– I samarbeid handler det om å gi og få. Vi opplever at vi har bidratt til godt samarbeid, og konstruktivt med Frp. Men dette her handler om en svært viktig sak for oss. Det gjør noe med motivasjonen nå med å kjempe for saker vi egentlig ikke ønsker.

Hva nå? Skal KrF bli et omkampsparti?

Før bioteknologi-dramaet tetnet til sa partiets helsetalsmann, Geir Jørgen Bekkevold, at KrF burde ta «en fot i bakken» om det tapte. Foran KrF nå står ikke bare administrasjon av Stortingets liberaliseringer. Om ikke lenge bærer det mot valgkamp og nytt partiprogram.

– Skal dere nå være et omkampsparti på alle feltene dere nå har tapt?

– KrF kommer ikke til å gi opp kamp mot tidlig ultralyd og NIPT-testen. For det handler om hvilket samfunn vi skal ha. Disse sakene åpner jo for nye etiske utfordringer, uansett. Skal man eksempelvis ha mulighet til å sortere ut fra kjønn? Det tilbyr jo private klinikker i Danmark. Derfor trenger man virkelig et verdiparti som KrF.

Ropstad erkjenner at det blir «utfordrende» å mobilisere mot eggdonasjon nå

– Både eggdonasjon og assistert befruktning ble jo vedtatt med store flertall. Disse sakene må vel anses som tapt?

– Ingenting er jo tapt.

– Men dere velger ikke omkamp?

– Det må jo partiets programkomité vurdere. Dette er jo utfordrende saker å mobilisere flertall for, når man ser hvordan flertallet har beveget seg. Men engasjementet hos KrF er like stort. I dag får vi erkjenne at vi ikke lyktes med å oppnå flertall.

Sp-profil sa «bunnstandard» om KrFs bioløp – hva sier Ropstad?

I debatten tok Sps Geir Pollestad et flengende oppgjør med KrFs bruk av bioteknologi i politisk maktkamp. 

– Dette er ikke en gullstandard, men en bunnstandard, sa han.

Sp-profilen mente opptakten til bioteknologistriden lå i måten dagens KrF-topper brukte abortkampen på innad i KrF og for å vinne seire i Solberg-regjeringen. Det bidro til økt konfliktnivå om saker som ikke var «svart/hvitt».

– Hva sier du til dette: Har KrF kjørt for hardt på slikt at flertallet nå har slått tilbake mot dere?

– Vi visste jo standpunktene til partiene i forkant – også i forkant av den debatten vi hadde i KrF. Noe av utgangspunktet for at vi løftet frem disse sakene var jo at Stortinget hadde gjort noen vedtak da bioteknologimeldingen ble behandlet i 2018.

Kan KrF regjere videre på dette?

– Kan KrF sitte i en regjering som bare må administrerer disse vedtakene?

– Det er jo et flertall som er ganske stort i Stortinget nå. Og når loven endres, så er et vedtak vi må ta til etterretning. Men alle disse vedtakene åpner for store etiske dilemmaer som gjør at det er viktig at KrF deltar.

– Hvis du skal sette ord på det du har opplevd i dag, hva sier du?

– At det er et alvorlig tap for et samfunn med plass til alle.

Tallenes tale var knusende – på selve dagen var flertall langt unna

KrF hadde håp om å kjempe inn helt avgjørende stemmer fra andre partier. Men avstemningsresultatene ble i stedet store tap:

• Hele 94 stemte for å tillate eggdonasjon – 75 i mot.

• 89 av Stortingets 169 representanter stemte for assistert befruktning til enslige – 80 i mot.

• Om omstridt mitokondriedonasjon var hele 90 for – 79 imot.

• Og i saken som var viktigst for KrF – tidlig ultralyd – stemte 91 for – 78 imot. Om blodtesten NIPT var det tilsvarene ja-flertall.

KrF-Bekkevold overrasket over at tapet ble så stort

Derfor var det skuffelse blant flere KrF-topper, blant annet helsetalsmann Geir Jørgen Bekkevold. Han håpet på et langt mer jevnt resultat.

– Hva gikk galt?

Dette har vært en sak med vanskelige etiske spørsmål. Da det ble til et samvittighetsspørsmål, ble det vanskelig for enkelte å stå i. Det brøt ut flere fra regjeringspartiene enn jeg hadde regnet med. Men vi må ikke glemme at det var Frp som brøt ut av regjering og startet hele ballet. Derfor var det flott at de tre regjeringspartiene sto så samlet som vi jo gjorde, svarer Bekkevold.

For en tid tilbake tok han til orde for «en fot i bakken» etter et mulig nederlag.

– Da man går tilbake til tiden før det var rød og blå, var jo bioteknologi saker som virkelig samlet KrF. Når vi har gått på så mange smertefulle tap som i dag, er det naturlig med en fot i bakken. Det kommer verdisaker i fremtiden der KrFs verdistemme er viktig, sier han.

Grøvan vil ikke straffe, men forholdet til Frp er nå mer krevende

Parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan sier at KrF ikke legger opp til straffereaksjoner mot andre partier.

– Men forholdet til Frp er blitt mer krevende etter dette, sier han til Vårt Land.

– Blir dere et omkampsparti i de tapte sakene?

– Vi har andre saker om menneskeverd vi kan løfte frem. Eksempelvis kampen mot surrogati, svarer Grøvan.

Saken oppdateres.

LES OGSÅ:

• Historisk liberalisering av bioteknologiloven vedtatt – KrF led nederlag

• Berit Aalborg kommenterer: «Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange venner KrF har mistet i innspurten»