Ropstad: Iskant-løsning midt i kjernen av forvalteransvaret

Ordet seier kom fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da regjeringen presenterte sin løsning i den betente striden.

– Løsningen siker at vi tar forvalteransvaret på alvor, sa KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad på pressekonferansen.

Fra utsiden har miljøinteresser alt servert pepper. Men internt har de to partiene landet et forslag med et langt mer oljevennlige Høyre som alle tre kaller et «godt kompromiss».

Både fra Rotevatn og Ropstad er overfor Vårt Land tydelige: Løsningen om grensen for olje i nord er langt mer miljøvennlig enn dagens.

Slik løser regjeringen strid – og flytter grenser

Hvor iskanten trekkes, bestemmer hvor langt nord det skal være tillatt med oljeaktivitet.

• Grensen skal gå der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april måned.

• Det er lenger nord enn miljøfaglige råd. Men Oljedirektoratet ville ha en langt rommeligere grense, der det var 30 prosent sannsynlighet for forekomst av is.

• Løsningen er en sørligere grense enn i stortingsmelding fra 2015.

• Og et 55 kvadratkilometer større område får vern. Men grensen går rett nord for oljeblokker som alt er tildelt.

«Det nærmeste et intakt økosystem man finner».

Nettopp der iskanten går, er i følge Rotevatn «noe av det nærmeste et intakt økosystem man finner». Venstre har gått høyt ut i saken, men Rotevatn ville i går ikke svare på pressespørsmål om hvilke kameler som er slukt.

Også Ropstad har flere ganger advart mot en «dynamisk iskant» – i praksis en grense som går lenger nord. Varskoet kom blant annet da han i fjor staket ut KrFs verdikurs for landsstyret.

Ropstad: «Så dette er midt i kjernen av forvalteransvaret».

– Hvordan har KrF satt sine merker i denne løsningen?

– Merket er tydelig. Iskantsonen flyttes sørover. Det er viktig for klimaet, svarer KrF-lederen.

I partiets program vektlegges «grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket» og forvalteransvar også når det handler om bærekraft.

Han vektla forvalteransvaret under presentasjonen – og forklarer dette:

– Det er jo de mest sårbare områdene. Ja, det skal være oljevirksomhet i Norge, men da skal man skjerme og verne de sårbare områdene. Så dette er midt i kjernen av forvalteransvaret.

Kirketopper og klimabevegelse: La olje ligge. Hva sier Ropstad?

Kompromisset stopper ikke oljevirksomhet i områder som alt er åpnet eller utvinningstillatelser som alt er gitt i Barentshavet. Olje- og energiminister Tina Bru (H) fastslo at tilgang på nye leteområder er «grunnleggende for å opprettholde arbeidsplasser, aktivitet og verdiskapning».

– Krefter innenfor kirke og klimabevegelse sier: La oljen ligge. Hva sier du til dem, Ropstad?

– At det vil være mindre oljevirksomhet i Norge fremover. Aktiviteten vil gå ned. Det er mer ressurser i verden enn vi kan ta opp. Derfor er det viktig å verne de mest sårbare områdene. Så lenge vi styrer, blir det ikke aktivitet lenger nord.

Erna Solberg til Vårt Land: Forvalteransvar ikke bare om klima- og miljø

Regjeringens sjef, Erna Solberg, betegner kompromisset i regjeringens melding som en «god dag for havmiljøet og havøkonomien».

– Ropstad brukte ord om forvalteransvar. Hva sier du om det?

– Det er jeg veldig enig i. Men forvalteransvaret for oss dreier seg ikke bare om klima- og miljø. Det dreier seg også om å levere et samfunn tilbake, der våre barn kan oppleve en utvikling som er bra nok, sier Solberg til Vårt Land.

Slik svarer Venstre-Rotevatn på kraftsalver mot forslaget

Sveinung Rotevatn, Venstres fagstatsråd i saken, fikk både dagen før og etter fremleggelsen sterk kritikk fra miljøhold. «Fullstendig knefall for oljeindustrien», lyder det fra Naturvernforbundet. «En farlig avtale for verdens miljø», sier SVs leder.

– Hvordan reagerer du på slike kraftsalver?

– Jeg blir litt overrasket over så sterke ord, når det uomtvistelig er en styrking av naturverdier. Miljøet får et sterkere vern. Det bør man glede seg over, svarer han og legger til:

– Da vi i regjering sikret at det fortsatt ikke ble oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja for en ny periode, så arrangerte miljøbevegelsen kakefest. Nå ikke bare viderefører vi noe, nå styrker vi miljøet i nord. Hvis dette er skandale, så har det skjedd veldig mye på tre år.

«Signe miljøbevegelsen for å være opptatt av dette»

– Både stemmer fra kirkelig hold og miljøbevegelse ønsker oljen i Barentshavet bør bli liggende på bunnen. Hva sier du til dem som synes mer aktivitet er umoralsk?

– Jeg vil ikke dømme andre sin moral i oljespørsmål, men signe miljøbevegelsen for å være opptatt av dette. Selv om de alltid vil dytte oss videre og vil vi skal gjøre enda mer, så vil mange i miljøbevegelsen glede seg i dag.

Om Venstres seier ender som en «sveitserost». Hvor går grensen?

Men regjeringens iskant-løsning og oljepolitikk i nord må forhandles om i Stortinget. Venstres fremste miljøpolitiker i Stortinget, Ketil Kjenseth, advarer mot at sluttproduktet blir uthulet.

– Hvordan reagerer du og Venstre om Stortinget lager en «sveitserost» av forslaget?

– Det er en galei de ikke bør gi seg ut på. Jeg ser flere i Ap snakke om å gjøre unntak fra grensen og ha aktivitet i sårbare områder. Det er vi veldig opptatt av å unngå. Jeg håper Stortinget ikke lytter til Ap her og at Ap lytter til oss.

– Går det noen grenser for Venstre her?

– Grensen for Venstre er grensen for iskantsonen. Den har vi dratt i dag. Hva Stortinget gjør, kan jeg aldri garantere. Men dette er min anbefaling til Stortinget, svarer Rotevatn.

LES OGSÅ OM MILJØ OG OLJE I NORD:

[ • Oljeekspert: Liten tro på olje fra iskanten ]

[ • Analyse: Iskant-striden er også starten på grønn gjørmebryting ]

• Vårt Land mener: Følg fagråd for iskanten

[ • Kampen om iskanten: Dette handler klimastriden om ]

---