Han kaver med tynn troverdighet

I maratondebatten av om mulig mistillit til justisminister Anders Anundsen i asylbarnsaken avslørte Venstre-talsmannen at mangelen på informasjon fra statsråden har hatt politiske konsekvenser:

– Opplysningene fra Anundsen hadde påvirkning på Venstres stemmegivning de to gangene det har vært reist forslag her i salen om å stille alle saker i bero som gjelder lengeværende asylbarn, sa Raja.

Den gang ville ikke dette fått konsekvenser. Men Venstre er ved ulike anledninger gjerne «vippeparti» i Stortinget og avgjør utfall.

«Demokratisk alvorlig»

SV-leder Audun Lysbakken fastslo at slikt er demokratisk alvorlig og en farlig utvikling.

– Flere ville ønsket å trykke på pauseknappen i asylbarnsaken, sa SV-leder Audun Lysbakken. 72 ja 97 nei.

I nær fem timer varte debatten om Anundsens rolle i asylbarnsaken. Tidvis var det er hardt kjør fra spesielt Ap SV mot justisministeren.

Men de rødgrønne skånet spesielt KrF, men også Venstre, fra kritikk. Det var disse to partiene som i praksis reddet Anundsen, ved ikke å stemme for mistillitsforslaget fra Ap, SV og Sp tirsdag ettermiddag.

Forslaget ble forkastet med 97 mot 72 stemmer.

Barna: Sidetema

KrF-talsmann Hans Fredrik Grøvan stemplet Anundsens håndtering og mangel på informasjon i asylbarnsaken som «svært alvorlig og sterkt kritikkverdig». For både KrF og Venstre var en politikkendring overfor lengeværende asylbarn en sentral del av samarbeidsavtalen med regjeringen.

Både Grøvan og andre talere serverte detaljerte gjennomganger av hvordan de mener Anundsen ikke har oppfylt informasjonsplikt og ikke fått gjennomført den lovede politikkendringen.

Det handlet mest om Anundsen – og konstitusjonelt ansvar. Konsekvensene for de berørte asylbarna var tidvis bare et sidetema.

LES OGSÅ: Hindrer nye regler asylbarnretur?

Selvkritikk

Men både KrF og Venstre gikk langt i å erkjenne at også de selv kunne fulgt bedre med på asylbarnas vegne.

– Det ligger en viss selvkritikk av manglende oppfølging av avtalt politikk, sa KrFs Grøvan.

Venstres Raja brukte ord som «uakseptabel opptreden» om Anundsen, han «gremmet» seg og var atskillig beskere i kritikken enn KrFs talere.

– Måltall for utsendelse, og ikke asylbarnavtalen, var det eneste som statsråden virket oppriktig interessert i, sa Raja.

– For å gjenskape Venstres tillit har statsråden et godt stykke arbeid foran seg, sa han.

LES KOMMENTAR: Viktig ansvar

«En god leder»

I sitt eget innlegg var Anundsen forsonlig i tonen, men innrømmet ikke noe feilhåndtering. Han vedgikk bare at noen «språklige forhold» kunne vært klarere formulert. Det var viktig for ham å være «en god leder».

– I denne saken har jeg vært tydelig på at ansvaret har vært mitt. At det foreligger ansvarsfraskrivelse vil jeg sterkt avvise, sa Anundsen.

Ap-veteran Martin Kolberg bemerket at om Anundsen hadde forholdt seg til Stortinget som denne dagen, «ville kanskje saken sett annerledes ut».

– Men han fortjener den kritikken han får. Det er fordi det er slik det har vært hele tiden: Man har måttet hale opplysninger ut.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Brutt» det meste

SVs Bård Vegar Solhjell mente det var opplagt at Anundsen hadde gitt Stortinget uriktig informasjon. Aps Jette Christensen var ikke nådig:

Statsråden hadde «brutt Grunnloven», «brutt opplysningsplikten», gitt «uriktig informasjon», ikke lest «sine egne brev» og «skylder på embetsverket».

Kraftigst temperatur var det mellom Høyres Michael Tetzschner og SVs Solhjell. Sistnevnte ble anklaget for å svinge seg med «moralsk patos», der han selv burde passe seg.

Ifølge Høyre-talsmannen hadde Solhjell som statsråd selv holdt informasjon om skrinlegging av Mongstad-prosjektet unna offentligheten, få måneder før SV selv kjempet mot sperregrensen i stortingsvalget.

– Det var et pinlig innlegg. Det åpnet med et svært grovt angrep, svarte Solhjell.