Volden i Kongo vil ingen ende ta. Bare i desember i fjor ble nesten 900 personer drept i en tre dager trefning mellom ulike militser vest i landet. Sammenstøtene sendte tusentall flyktninger over grensen til nabolandet Kongo-Brazzaville.

Da Kongos lengesittende diktator, Mobutu Sese-Seko, ble styret i 1997, ble landet kastet ut i en særs blodig borgerkrig. I årene fram til 2003 mistet rundt fem millioner mennesker livet. Krigen involverte en lang rekke afrikanske land.

LES OGSÅ: Kabila-farvel to år på overtid

«Folkemord»

Legen og fredsprisvinneren Denis Mukwege sier det trengs et rettsoppgjør etter krigen, men viljen til å gjennomføre det er for svak, mener han.

Da Mukwege holdt nobeltalen i Oslo rådhus i desember løftet han fram rapporten fra Mapping-prosjektet, som ble levert til FNs høgkommissær for menneskerettigheter i 2009 – og lagt vekk.

– Samtidig som jeg står her og taler til dere ligger det en rapport og råtner i en skuff i New York. Den ble utarbeidet etter en profesjonell gransking av krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd begått i Kongo. Rapporten navngir uttrykkelig ofrene, stedene og datoene, men unngår å navngi gjerningsmennene.

Mukwege pekte på at rapporten beskriver 617 krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten «og kanskje til og med folkemord»:

– Hva er det verden venter på før den kan ta hensyn til rapporten?

Fredsprisvinneren etterlyser handling:

– La oss være modige nok til å navngi gjerningsmennene som står bak disse forbrytelsene mot menneskeheten slik at de ikke får fortsette å herje fritt i denne regionen.

LES OGSÅ: Hjelper voldtatte med livet som innsats

Massegraver

FN avgjorde at en større kartlegging skulle gjøres da tre massegraver øst i Kongo ble avdekket i 2005. FNs høgkommissær for menneskerettigheter fikk ansvaret. I 2009 var jobben gjort, rapporten ble levert – og lagt i en skuff i New York.

Mukwege understreker at ofrene har behov for rettferdighet og oppreisning for å kunne gå videre.

Ønske

I Stortinget utfordrer SVs leder Audun Lysbakken Solberg-regjeringen og spør om man vil ta konkrete initiativer for «å påse at anbefalingene blir fulgt opp av kongolesiske myndigheter, eller at kongolesiske myndigheter får bistand fra FN eller andre til å følge opp anbefalingene i rapporten».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) svarer at Norge har gjennom FN og nettverkene til norske sivilsamfunnsaktører «bidratt til fredsbygging og stabilisering i konfliktområdene i Øst-Kongo».

– I internasjonale fora har vi gitt tydelig utrykk for at den omfattende seksuelle volden er uakseptabel, og bidratt til at ofre for seksuell vold får hjelp, sier hun, og legger til at regjeringen deler Mukweges ønske om at den omfattende volden og overgrepene som blir dokumentert i FN-rapporten «ikke blir glemt».

– Det er viktig å gripe fatt i den omfattende straffriheten for å stanse den vedvarende konflikten i DR Kongo, utdyper Søreide.

LES OGSÅ: Krever handling mot voldtekt som våpen

Partnere

Utenriksministeren opplyser at Norge yter støtte til styrking av sivile og militære domstoler i Øst-Kongo, «samt rettshjelp til ofre». Men Søreide vedgår at «Norge har begrenset kapasitet til å engasjere oss bilateralt i DR Kongo».

– FN og regionale aktører som den Afrikanske Union vil derfor også fremover være de viktigste partnerne for vårt engasjement for fred, stabilitet og respekt for menneskerettighetene i DR Kongo.

I nobeltalen understreket Mukwege at «Det blir ingen varig fred uten rettferdighet. Og rettferdighet er ikke noe man kan forhandle seg frem til».