Preses nekter å kalles ledende biskop

– Kirkemøtet 2009 vedtok med stort flertall at navnet skulle være «ledende biskop» Men dette er det krefter sentralt i kirken som ikke har likt, og derfor har forsøkt å bruke en annen benevnelse enn det som er Kirkemøtets vilje. Det synes jeg er ugreit, både som møtets dirigent og som medlem av Kirkemøtet, sier Dag Landmark, bispedømmerådsmedlem i Hamar.

– Kompetansestrid

– Her er det en kompetansestrid om den offisielle betegnelsen. Dette er en stilling som ikke er opprettet av Kirkemøtet. Da Stortinget opprettet stillingen ble betegnelsen «preses» brukt, og i all kommunikasjon med departementet er denne betegnelsen benyttet, parerer Bispemøtets ledende biskop – eller preses – Helga Haugland Byfuglien.

Hun sier at hun har vært konsekvent når hun har presentert seg – som preses.

Slik bør det ikke være, mener Landmark.

– Vi skal både når vi er enige og uenige følge opp det Kirkemøtet vedtar. Som hoveddirigent på Kirkemøtet i 2009 og senere, har jeg sammen med protokollkomiteen ansvar for at ting blir behandlet i tråd med de vedtak som er fattet. Det har ikke skjedd i dette tilfellet.

LES OGSÅ: Fugelli trakk fram Trumps «muslimforbud»

– Imot Kirkemøtets vilje

– Hvem sikter du til når du sier at «krefter sentralt i kirken» ikke lojalt har fulgt opp kirkemøte-vedtaket fra 2009?

– Det er tydelig at noen som sitter med mulighet for å påvirke saksutredninger og vedtaksformuleringer, ikke uttrykker seg i overensstemmelse med Kirkemøtets vilje, svarer den mangeårige ordstyreren i Den norske kirkes «storting».

Men Kirkemøtet og Kirkerådet har selv, i dokumenter, høringer og regelverk, benyttet benevnelsen preses eller preses i Bispemøtet. Dette har protokollkomiteen påpekt i sin innstilling til årets kirkemøte.

Dag Landmark har i år tatt denne saken opp med komitéen. I svaret vises det til at stillingsbetegnelsen kan komme opp til når Kirkemøtet, etter en omfattende høring denne høsten, skal vedta en ny ordning for utpeking av biskoper i 2018.

LES OGSÅ: Generasjonsskifte i hvordan pinsevennene viser til fortapelsen

Opprydding

– Det er fornuftig. Da kan Kirkemøtet finne ut om man vil forandre navn fra «ledende biskop» til «preses». Uansett må det ryddes opp i dette, sier Landmark.

Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, er enig i at navnespørsmålet vil være naturlig å ta opp i Kirkemøtet 2018:

– Jeg synes «ledende biskop» er et ganske presist begrep, og at «preses» nå er godt innarbeidet. Vi tar denne diskusjonen neste år, sier hun.

Helga Haugland Byfuglien peker også på at preses-betegnelsen «etter hvert har satt seg som tittel, i hvert fall i en indre sirkel».

Dag Landmark er ikke like sikker på om preses-navnet har festet seg så voldsomt sterkt.

LES OGSÅ: Hellelands gratulasjon ble til «bagatellisering av Holocaust»

Fremst blant likestilte

Helt fra 1932 til 2011 ble den internt valgte formannen i Bispemøtet kalt preses. I 2011 gjorde regjeringen preses til et fast embete, og utnevnte Helga Haugland Byfuglien til den første faste preses. Tanken både før og etter 2011 var at preses er «fremst blant likestilte» og ikke overordnet de andre biskopene i deres arbeidsutøvelse.

– Biskopene argumenterte i Kirkemøtet 2009 for videreføring av preses-betegnelsen. Men kirkemøte-flertallets argumentasjon for endring av betegnelsen var at ledende biskop er noe annet enn preses var tidligere: Den nye tolvte biskopen ble tillagt flere ledelsesfunksjoner på vegne av bispekollegiet. Det er god grunn for å si at ledende biskop leder flokken av biskoper mener Dag Landmark.

LES OGSÅ: Overgangen fra grå predikantkonferanse til fargerik lederkonferanse bør inspirere alle kristne