Påsken blir uten gudstjenester for første gang siden middelalderen

Regjeringens korona-tiltak vil vare til over påsken, i første omgang til og med 13. april.

Det informerte statsminister Erna Solberg på tirsdagens pressekonferanse.

Det innebærer at man ikke kan være i kirka under årets påskegudstjenester.

- Forberedt

- Hva synes dere om at tiltakene vedvarer til over påska?

- Dette er ikke overraskende, og det er det vi har forberedt oss på, sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

- Hva har dere forberedt?

- Vi kommer blant annet til å strømme gudstjenester på våre nasjonale nettsider. Vi kommer til å ha sendinger fra gudstjenesten i Nidarosdomen i påsken.

Les også om hvordan tidligere utenriksminister Knut Vollebæk takler koronasykdommen: En dag er han utslitt etter å ha skrevet to-tre eposter, en annen dag får han en del runder i huset og får gjort en del.

Kun fem i grupper

For to uker siden la regjeringen fram de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Alle skoler og barnehager ble stengt. Kulturarrangementer ble forbudt, og det ble innført et forbud mot samlinger med over femti deltakere. Dette førte til at kirken valgte å avlyse sine planlagte gudstjenester.

Et nytt tiltak som ble introdusert på tirsdagens pressekonferanse er at man ikke kan samles mer enn fem personer ute. Det mye omtalte hytteforbudet vil også bestå.

Det er ikke sikkert at alle fysiske gudstjenester utgår

- Må dere avlyse alle arrangementer?

- Det kan vi ikke si helt kategorisk, men vi må følge begrensningene i retningslinjene vi har fått. Det finnes for eksempel drive-in-gudstjenester, sier Vad Nilsen.

Hun forteller at Kirkerådet også vurderer fortløpende om man kan ha kirka åpen i påska for lystenning og bønn.

Les også om Vårt Lands Samlivspanel: Mann (52) er deprimert og orker ikke å vise seg i kirkelige sammenhenger.

Kirkehistoriker: Ikke skjedd siden tidlig middelalder

- At man ikke kan avholde tradisjonelle påskegudstjenester har nok ikke skjedd i Norge siden tidlig middelalder, sier kirkehistoriker Nils Ivar Agøy til Vårt Land.

- Hva med under 2. verdenskrig?

- Selv ikke under krigstid. I påsken i krigens tøffeste år i 1942 startet biskopene den mer seriøse fasen av kirkekampen. Da ble det avholdt påskegudstjenester sier Agøy.

- Det har helt sikkert skjedd at enkelte gudstjenester ikke har kunne bli avholdt, men det er kun unntak. Påsken er en så viktig høytid, forklarer Agøy.

Gudstjenester med telleapparater

En av gudstjenestene som vil bli påvirket av korona-tiltakene er den årlige påskenattsgudtjenesten i Stavanger domskirke.

- På påskenattsgudstjenestene er det som regel under femti personer. Det er et tall som er innenfor grensen vi har operert med ved dåp, brylluper og begravelser siden korona-tiltakene kom, sier sokneprest Øivind Holtedahl.

- Betyr det at dere kan avholde dette i år og?

- Vi vet ikke om vi tør å arrangere en liten gudstjeneste. Da måtte vi har stilt opp folk med telleapparater og vi måtte fort ha begynt å avvise mennesker, noe som er uheldig.

- Du sier dere har fortsatt å avholde dåp, bryllup og begravelser?

- Ja, og da er det retningslinjer om at vi ikke kan være mer enn 50. Med disse arrangementene har vi mer kontroll. Det har man ikke med åpen gudstjeneste, forklarer Holtedahl.

Et savn

- Hva føler du personlig om at nordmenn ikke kan være samlet i kirka i påska?

- Jeg opplever det som veldig leit, og det vil bli et stort savn. Samtidig er det veldig forståelig med tanke på situasjonen vi er i. Påsken er en av de viktigste høytidene vi har, men denne ekstraordinære situasjonen krever at vi nå står sammen, sier sokneprest Øivind Holtedahl.

- Deler skjebnen med alle i Norge.

Til tross for at det historiske unntaket, forteller Ingrid Vad Nilsen at kirken er klar til å ta sin del av kampen mot koronaviruset.

- Vi deler skjebnen med alle i Norge. Det må vi avfinne oss med. Vi skal ta vår del av dugnaden for at ikke flere blir syke, sier Vad Nilsen.

Kreativitet

- Kirka er alltid åpen og nærværende. Nå har vi bare funnet nye måter å være det på, sier Vad Nilsen.

Hun forteller at de nasjonale korona-tiltakene har ført til en strøm av kreativitet blant lokale menigheter.

- Vi har måttet tenke annerledes om hvordan vi når ut til mennesker på. I lokale menigheter tenkes det utrolig kreativt om hvordan vi kan gjøre nettopp dette, sier direktøren i Kirkerådet.