Samlivspanelet

Samlivspanelet: – Det siste året har jeg ikke orket å vise meg i kirkelige sammenhenger

For tiden føler jeg meg mislykket som ektefelle og kristen. Hva kan jeg gjøre for å komme ut av dette? spør mann (52) samlivspanelet.

Bilde 1 av 2

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til sykehusprest Jon-Erik Bråthen nederst i saken.

Familien min og jeg har i mange år vært engasjert i kirken der vi bor. Vi har gått regelmessig på gudstjenester og ­deltatt på mye av det som foregår i menigheten. Selv om kirken ­betyr mye for meg, har jeg det siste året ikke orket å vise meg i kirkelige sammenhenger. I ettertid ser jeg at vegringen begynte samtidig med at jeg fikk det legen kaller en moderat depresjon. Jeg ble nedstemt, manglet energi, isolerte meg og følte meg verdiløs.

Kona mi synes det er trasig å gå i kirken uten meg. Hun sier at jeg må be og lese mer i Bibelen. Det vil gjøre det ­lettere å finne tilbake til troen og engasjementet mitt, mener hun. Problemet er at jeg verken får til å lese i Bibelen eller be. Når jeg forsøker, virker det mot sin hensikt. Jeg blir bare mer nedfor av det. For tiden føler jeg meg mislykket som ektefelle og kristen. Hva kan jeg gjøre for å komme ut av dette?

Mann, 52 år

Slik svarer Samlivspanelet, ved Jon-Erik Bråthen

Samlivsspalte. 

Jon-Erik Bråthen, ledende prest ved Modum bad

Jon-Erik Bråthen, ledende sykehusprest ved Modum Bad. Foto: Erlend Berge

Kjære deg!

Det gjør inntrykk å lese det du skriver. Troen og kirken er viktig for deg. Du har hatt mange gode opp­levelser i menigheten sammen med ­familien din. Så kom depresjonen.

Det du beskriver er mer vanlig enn mange er klar over. Mellom 20 til 30 ­prosent av oss vil en eller flere ­ganger i ­livet oppleve å bli deprimert. Det ­anslås at mellom 6 og 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid. ­Depresjon er en av de viktigste årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet.

Mennesker som går regelmessig i ­kirken er like utsatt for depresjon som alle andre. Det innebærer at det til ­ enhver tid er et forholdsvis stort ­antall ­kvinner og menn med milde eller alvorlige­ ­former for depresjon i kirker og bedehus ­landet rundt.

Lignende historier

Vi vet at mange finner hjelp og styrke i troen på Gud når livet er som mørkest. Det finnes utallige historier om hvordan vonde livsperioder har ført mennesker nærmere Gud. Ekte­fellen din har utvilsomt rett i at kirkegang, bibellesning og bønn kan være til stor hjelp når livet er vanskelig. Dessverre er det ikke sånn for alle.

Som sykehusprest lytter jeg ofte til mennesker med fortellinger som ­ligner din. Flere av disse formidler at de opp­lever Gud fraværende når de trenger ham som aller mest. Å gå i kirken, lese ­Bibelen eller be gir ingen mening. Det som en gang betydde så mye, skaper ­mismot og fortvilelse. Troen legger stein til byrden i en situasjon som er tung fra før.

• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020

Depresjonens vesen

Det er lett å ­klandre seg selv når tro og liv opp­leves på denne måten. Det fører sjelden til noe godt. Velmenende råd fra andre om at alle kan bli hjulpet av bibellesning og bønn, kan gjøre vondt verre. Det har du smertelig erfart. Det som flere sier er til hjelp, er å forstå noe av depresjonens vesen og dens innvirkning på guds­opplevelsen.

Depresjon fører gjerne til nedsatt evne til å kjenne både positive og ­negative følelser, noe som ­påvirker relasjonen til omgivelsene og en selv. I tillegg er det normalt at ­endret evne til å kjenne følelser virker inn på ­opplevelsen av Gud. Det er med andre ord sjelden mangel på kirkegang ­eller bønn som gjør at Gud ikke erfares som før. Det er det depresjonen som gjør. Forventninger om at en deprimert skal be, lese i Bibelen og kjenne Guds nærvær, kan oppleves som å bli bedt om å løpe 60-meteren med brukne bein.

Finn et bibelvers

Det hender derfor jeg anbefaler mennesker med depresjon å la Bibelen ligge. Av og til foreslår jeg at de i stedet finner et bibelvers de fester på kjøleskapet eller et annet lett synlig sted i huset. For en periode kan det ene bibelverset være nok å lene seg på. Til de som ikke får til å be som før, kan jeg foreslå at de nøyer seg med å tenne et lys og lar det være deres stille bønn.

Skaper avstand

Du skriver at ekte­fellen din synes det er leit å gå i ­kirken uten deg. Det er forståelig. Når hun i tillegg merker at rådene hennes ikke faller i god jord, aner det meg at det bidrar til avstand mellom dere. Noe som forhåpentligvis kan minske ­avstanden, er at dere ­snakker sammen om hvordan dere har det. Kanskje kan du komme henne i møte ved å gjøre avtale om noen søndager dere kan gå i kirken begge to, selv om det er krevende for deg? Om det gjør kirkegangen ­lettere, kan dere for ­eksempel bli enige om å ­komme til kirken like før gudstjenesten ­begynner, og gå like etter postludiet.

Inviter henne inn

Du kan på din side forklare henne sammenhengen ­mellom depresjon, følelser og endret opplevelse av Gud. Ved å gjøre det, ­inviterer du henne inn i din verden, og avstanden mellom dere kan bli mindre. Hva om du spør henne om å være med når du p­lukker ut et bibelvers som dere henger på kjøleskapet eller et speil? Eller at dere hver kveld tenner et lys i stillhet som deres bønn? Og når hun nok en gang går på guds- tjeneste alene, kan du spørre om hun kan be for to under forbønnen.

På den måten kan dere bli mindre alene sammen.

Vennlig hilsen
Jon-Erik Bråthen

LES FLERE RÅD FRA SAMLIVSPANELET: 

• «Du opplever en sorg som handler om så utrolig mye mer enn å miste jobben»

• «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes 'eiendom'»

• «Mannen min er ikke huslig, og jeg skjemte ham vel bort» skriver kvinne (50)

• «Jeg er redd han skal lete etter en som er mer lys og lett til sinns enn meg»

• «Etter noen krevende år som småbarnsforeldre, valgte vi å gå i familieterapi. Til ingen nytte»

 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet