Nyheter

Øyner spire av håp

Ti millioner etiopiere trenger matvarehjelp for å klare seg. Nå har etterlengtet regn gjort tørre busker grønne. Det spirer, men håpet er skjørt.

Bilde 1 av 2

Etiopia er en gigant i Afrika. Med rundt 96 millioner innbyggere har bare Nigeria en større befolkning. Tross kraftig økonomisk vekst det siste tiåret er Etiopia fortsatt svært fattig. Åtte av ti henter levebrødet fra småskala jordbruk.

– Dette er en varslet krise. Den har seilt opp over langt tid. Problemet er at tørkekrisen og matmangelen havner helt i skyggen av kriser som er nærmere og opptar oss mer, som krigen i Syria og flyktningstrømmen til Europa, sier fungerende utenlandssjef Kari Øyen i Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: Ayanth og 26 millioner andre barn trues av matmangel

Urent vann

For seksbarnsmoren Memuna Abdulle i Bedeno-distriktet øst i Etiopia betyr den langvarige tørken at deres eneste vannkilde også er en potensiell kilde for vannbåren smitte som diaré, og i verste fall kolera.

25-åringen vet at vannet hun og barna fyller i plastdunkene ikke er trygt, men som hun sier: «Vi har ikke noe annet».

– Solen har vært veldig sterk, og vi har ikke klart å produsere mat på to år. Det har vært veldig lite å spise. Det er vondt og nedbrytende å ikke ha mat til barna sine. Husdyrene er svake, og ­lageret av såkorn tomt, forteller Memuna Abdulle når Kirkens Nødhjelp er i området for å utbedre drikkevannsystemer.

Gjentar seg

Etiopia er trolig det landet i verden flest forbinder med tørke. Med ujevne mellomrom kommer rapporter om fare for hungersnød. Midt på 1980-tallet omkom anslagsvis 400.000 mennesker av sult og vanstyre under langvarig tørke. Tidlig på 2000-tallet trengte 14 millioner matvarehjelp.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Mange sier at avlingssvikten denne gang er like ille som i 1984 og 1985. Heldigvis er dødstallene ikke i nærheten. Noe har skjedd i et land som siden 1991 har vært styrt av en etnisk basert regjeringskoalisjon som har holdt all opposisjon brutalt nede.

– Myndighetene har lyktes med å gjøre jordbruket mer robust. Økonomien er blitt bedre for den jevne bonde, og markedsbaserte systemer sørger for god fordeling av matvarer. Sammen med FN har man dessuten utviklet bedre varslingssystemer mot tørke, sier førsteamanuensis Svein Ege ved NTNU.

LES OGSÅ: Sult i Etiopia - en historie vi har hørt før. Nå får den minimal medieoppmerksomhet

Dyrene skranter

Allerede vinteren for over et år siden sviktet den korte regntiden – belg – i Etiopia. Selv om denne regn­tiden bare står for 20 prosent av den årlige matproduksjonen, så mistet folk det lille de hadde i reserve når dyrene fikk for lite fôr. Da regntiden sviktet på nytt sist høst, hadde ikke folk noe å falle tilbake på.

– Dyrene begynte å skrante, folk ble tvunget til å selge unna trekkdyr og til og med redskaper. Mange tørkerammede stod i det fortvilte valget mellom å la barna sulte, eller spise av såkornet som skulle berget neste avling. Når også såkornet er borte, betyr det full krise, sier Kari Øyen i Kirkens Nødhjelp.

LES INTERVJU MED CAPARRÓS: - Kriger og epidemier har sult som fellesnevner

Tilbakeholdne

Resultatet er at over 10 millioner etiopiere var i akutt krise ved nyttårsskiftet. Det har fått alarmene til å gå, og landets myndigheter har selv bidratt med over halvparten av midlene som er samlet inn til nødhjelp og humanitær innsats.

Men samtidig er myndighetene tilbakeholdne med å beskrive det fulle og hele alvoret i situasjonen.

– Etiopiske myndigheter legger mye stolthet i å klare seg selv. Mens FN og andre aktører noen ganger blir anklaget for å overdrive faresignalene i kriser for å skaffe oppmerksomhet, kan man i Etiopia regne med at det er litt verre enn det landets myndigheter gir uttrykk for, sier Øyen, som like fullt roser myndighetene for å ha gjort mye for å forebygge sult.

Etiopia-kjenner Svein Ege sier at selv om etiopiske myndigheter må kritiseres for undertrykking av demokrati og menneskerettigheter, så fortjener regimet også ros. Ikke minst for den raske økonomiske utviklingen i et svært klimasårbart land – som for få tiår siden var to-tre ganger fattigere enn snittet i Afrika.

LES OGSÅ: «Ingenting har påvirket mennesker mer enn mangel på mat»

Roser myndigheter

– Utviklingen fra et svært dårlig utgangspunkt har vært imponerende, og langt bedre enn man kunne forvente. De har bygget utviklingen på småbondejordbruket, med en langsiktig strategi om økt industrialisering. Ikke minst på landsbygda er det satset på sysselsettingstiltak og utvikling av infrastruktur, utdanning og helsetilbud, sier Ege.

Fortsatt fare

Kari Øyen mener det fortsatt er reell fare for omfattende sultedød, dersom regnet mot formodning skulle svikte også i høst:

– Faren er der, for mange har hatt altfor lite mat over lang tid. Det er en hel generasjon som vokser opp nå som får helseproblemer resten av livet, og barna rammes hardest.

Øyen sier at man nå er helt avhengig av å holde forsyningslinjene oppe. Samtidig må bøndene få tilgang til såkorn slik at de kan komme tilbake til sin vanlige syklus med normale avlinger.

«Grønn tørke»

I Addis Abeba er Kirkens Nødhjelps landansvarlige, Liv Steimoeggen, fortvilet fordi det er vanskelig å få forståelse for hvor alvorlig situasjonen er. Det skyldes paradoksalt nok at regnet omsider er kommet mange steder, noe som har gjort landskapet grønt og tilsynelatende frodig.

– Det er krevende å kommunisere såkalt grønn tørke. Man ser ikke brunsvidd vegetasjon som vanligvis forbindes med matmangel og tørke. Men regn bringer ikke mat på bordet før etter flere måneder, påpeker Steimoeggen.

Det livgivende regnet bidrar til nytt håp om avlinger, og det bedrer raskt tilgangen til fôr for husdyrene. Men etter langvarig tørke øker også risikoen for flom når opptørket jord ikke absorberer vannet, samt vannbårne sykdommer på grunn av forurensede vannkilder.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter