Tidligere denne uken skrev Vårt Land om Jehovas vitner som effektiviserer deres misjon mot kinesiske innvandere i Norge. Erik Cheng er en blant mange kinesere som følte på press da organisasjonen tok kontakt på hans morsmål opptil flere ganger.

Professor Inger Furseth sa hun frykter at innvandrere kan være et lett mål for slik målrettet forkynnelse.

Sårbare

Dekan og professor Tomas Sundnes Drønen ved VID vitenskapelig høgskole er enig med Inger Furseth.

– Forskning viser at alle som migrerer er mer mottagelige for nye impulser. Innvandrere har gjerne kuttet kontakt med store deler av familie og venner i hjemlandet, og de mangler sosiale, materielle og åndelige nettverk. Og hvis de har opplevd vanskelige ting, kan behov for materiell trygghet og fellesskap gjøre at de går på kompromiss med sin egen overbevisning for å få dekket basisbehov. Da kan for eksempel innvandrere konvertere til en ny religion hvis de tror at det kan hjelpe dem til å få asyl, jobb eller venner, sier Drønen.

Nettopp fordi enkelte grupper er sårbare, underviser han sine studenter i å vise ekstra forsiktighet i møte med innvandrere. For ham handler kristendommen om å se hele mennesket, og gi et tilbud om et fellesskap som folk kan si ja eller nei til.

– Det må være en møteplass for å få hjelp, og ikke primært handle om å sanke sjeler.

LES OGSÅ: Kinesiske innvandrere mål for Jehovas vitner

Utviste misjonærer

I 2015 ankom det et stort antall asylsøkere til Norge, og mottaksleder ved Refstad transittmottak Balasubramaniam Venkatasamy erfarte at mange religiøse grupper ønsket å hjelpe til, men til slutt ble det for påtrengende for mottaket.

– I 2015 opplevde vi flere forsøk på misjonering på asylmottaket vårt. Vi stoppet det på en høflig måte, og noen måtte vi også utvise. Det var forsøk på misjonering både fra kristne og islamske menigheter. Blant annet forsøkte pinsevenner å arrangere organiserte bussturer til deres menighet.

Vekatasamy forteller også om et annet tilfelle der folk sa de ville hjelpe til eller var på besøk på mottaket, men senere viste det seg at de egentlig ville misjonere.

– Det er ikke nødvendigvis farlig, men det er uærlig, sier mottakslederen som ikke ønsker misjonsarbeid på Refstad transittmottak på grunn av religionsnøytralitet-retningslinjer.

LES OGSÅ: Prest og imam sammen på asylmottak

Med måte

Generalsekretær ved Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Ann-Magrit Austenå, mener at religiøse grupper er velkomne til å invitere til åpne arrangementer, men grensen er når misjonering går over til aggressiv evangelisering.

– Jeg er kritisk til oppsøkende misjonering overfor asylsøkere. Spesielt når det er snakk om mennesker som er i en vanskelig situasjon i et land hvor de har fått avslag. Aggressiv misjonering kan oppleves som press, og i verste fall gi grunnlag for håp og tilknytning på falske premisser, sier hun.

Når Austenå får høre om Chengs opplevelse av Jehovas vitners intense misjonering, reagerer hun med sterk skepsis.

– Når personer føler en eller annen form for press, da er det gått for langt. Man må gjerne invitere asylsøkere til åpne arrangementer, men ikke presse seg på ved gjentatt kontakt i asylmottak, folks hjem eller per telefon. Det er mulig å arbeide for asylsøkeres situasjon og samtidig respektere deres religiøse identitet.

Både Drønen og Austenå stiller seg positive til at religiøse grupper tilbyr åpne arrangementer som for eksempel språkkafé, matkurs eller norskkurs for innvandrere og asylsøkere.

LES OGSÅ: PST bekymret for radikalisering på asylmottak