Økning i meldte seksuelle overgrep

– Det er en klar økning i antall rapporterte saker, og det er grunn til å tro at mye skyldes Metoo-kampanjen og strømningene som allerede lå i samfunnet før kampanjen skjøt fart. Det er ingen tvil om at flere melder fra og at virksomhetene tar det på alvor, men om det er en faktisk økning i saker, kan man ikke si noe om ut ifra disse tallene, sier Helene Horsfjord, spesialrådgiver i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

Holdningsendring

Siden 2010 har KA og Kirkerådet annethvert år kartlagt omfanget av saker knyttet til seksuell trakassering, grenseoverskridende adferd eller overgrep ved å sende ut undersøkelser til de kirkelige virksomhetene.

For perioden 2016-2017 er det meldt inn 16 saker der ansatte eller frivillige i Den norske kirke (Dnk) er anklaget for handlinger som rammes av loven. I perioden før var antallet sju.

– Vi har tatt overgrepsproblematikk i Den norske kirke på alvor i mange år, men det vi ser av disse tallene er at vi ikke har vært gode nok når det kommer til trakassering mellom kolleger. I tillegg er det tydelig at man aksepterer mindre enn før. Vi ser en holdningsendring generelt. Der det tidligere var en holdning om at «såpass må man tåle», blir flere hendelser i dag forstått og håndtert som seksuelle krenkelser, mener Horsfjord.

LES OGSÅ: Metoo åpner rom i kirken

Unge frivillige

I tillegg til de 16 sakene er det innrapportert 18 andre saker som enten ikke rammes av lov eller der den anklagede verken er ansatt eller frivillig. Av de til sammen 34 sakene omhandler seks av dem frivillige medarbeidere. Alle disse gjelder krenkelser fra unge ledere.

– Dette er tall jeg biter meg spesielt merke i. I kirkelig ungdomsarbeid er det ofte liten aldersforskjell mellom ledere og deltakere, og det kan være vanskelig for de unge å se maktubalansen som oppstår når en av partene er leder. Bevisstheten på det er kjempeviktig, særlig nå som vi står overfor en periode med mange leirer og festivaler. Når du er leder på leir er du ikke på en sjekkearena, sier Horsfjord.

Hun tror det er viktig å utarbeide tydelige kjøreregler for unge hjelpeledere og at voksenledere må våge å snakke tydelig og konkret om denne tematikken.

– Det er alarmerende at det er en økning isolert sett. Det må kirken og vi som ledere i kristne organisasjoner ta på største alvor og iverksette de tiltakene som er nødvendige, sier Erling Ekroll, generalsekretær i Kristen Idrettskontakt (KRIK).

Politiattest

Han forteller at de i KRIK har flere rutiner og spilleregler som tydeliggjør unge lederes ansvar.

– For eksempel får man ikke som ung leder lov til å operere alene der hvor deltakere sover på leir. Vi har høy bevissthet rundt disse tingene.

KA har også spurt fellesrådene om menighetene krever politiattest for frivillige. Her svarer hele 38 prosent at de ikke gjør det, mens 10 prosent svarer at de ikke vet. Det er menighetsrådene som avgjør om det skal kreves politiattest for frivillige, derfor forteller svarene kun om fellesrådenes inntrykk av situasjonen.

– Vi anbefaler alle å kreve politiattest. En politiattest gir et sterkt signal om at man tar tematikken på alvor, samtidig er holdningsarbeidet blant ledere og ansatte minst like viktig. Jeg tror ikke de anklagede i all hovedsak er mennesker som ønsker å gå ut og gjøre overgrep. Men i en del av sakene som gjelder ungdom, tror jeg det er snakk om unge mennesker som gjør veldig dumme ting på grunn av manglende refleksjon og rolleforståelse, sier Horsfjord.

LES MER: Den vanskelige praten

Symbol

KFUK-KFUM er en av ungdomsorganisasjonene som krever at alle frivillige og ansatte må legge frem politiattest.

– Det sier noe om hva man forplikter seg til. I tillegg til det har vi godt utarbeidede retningslinjer for håndtering av mulige overskridelser. Vi tror og mener at vi har et fokus på dette som er nødvendig og har høy kvalitet. Samtidig er vi veldig klar over at vi jobber med en særlig sårbar gruppe. Nå som vi står foran en ny, stor sesong med festivaler og leirer er det klare rutiner for hvordan denne beredskapen er oppe, sier generalsekretær Øystein Magelssen.

Også Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er opptatt av å fremheve betydningen av politiattest.

– I møte med unge frivillige har vi hatt fokus på å oppfordre kirkelige enheter til kreve politiattest og gjøre dette konsekvent. Det er et symboltungt virkemiddel. I tillegg kan man bruke en egenerklæring der den unge frivillige selv signerer på visse retningslinjer, skriver daglig leder Elisabeth Torp i en e-post.

Smarttelefon

At det i større grad meldes fra om unge ledere, overrasker ikke Torp.

– Det er en generell nedgang i overgrep begått av trenere, lærere og andre voksne tillitspersoner, mens det er en økning av overgrep begått av jevnaldrende: venner, kjærester og bekjente.

Torp viser også til at tilgjengligheten til smarttelefoner har gitt unge muligheten til å bruke medier som gir mulighet for å dele seksualisert innhold.

– Dette kan ligge til grunn for at de seksuelle skriptene blir endret over tid, og de seksuelle handlingene blir råere og mer grenseoverskridende. Kirken har nok ikke i tilstrekkelig grad klart å se og møte dette på en god nok måte.

Paul Erik Wirgenes har ansvar for menighetsutvikling i Kirkerådet og er glad for at bevisstheten rundt tematikken har økt.

– Samtidig er hver sak en sak for mye. Kartleggingen viser at kirken tar dette på alvor. Vi skal være et trygt sted for alle, understreker han.

LES OGSÅ: Kirken er for forsiktig