– Hvis vi sier at konfirmantene må vente med sex til de er gift, vil ikke den samtalen vi prøver å få i gang være relevant for dem før om femten år, sier Annette Dreyer.
Som prest i Ellingsrud kirke i Oslo møter hun konfirmanter jevnlig.
– Jeg synes vi heller bør bidra til at ungdommene får et språk for egen sårbarhet og verdighet, så de lettere kan sette gode grenser for seg selv, sier Dreyer, som likevel mener det skal «være lov å si at sex bør skje innenfor gode rammer».
– Ekteskapet er et eksempel på dette, sier Dreyer.
På Kirkemøtet for noen uker siden fikk Den norske kirke et nytt strategisk mål: I visjonsdokumentet for 2019 heter det at kirken skal fremme «språk for og samtale om grenser, makt og seksualitet», og delta aktivt i metoo-bevegelsen.
Konfirmasjonsundervisningen ble trukket frem som en arena hvor dette språket kan skapes. I det kirkelige landskapet er det bred enighet om at seksualundervisningen skal være en del av konfirmasjonen, men uenighet om hvorvidt ekteskapet skal presenteres som den eneste rammen for seksualiteten.
Tydelig ramme
– Når vi underviser om samliv og seksualitet er ekteskapet en helt sentral dogme for forhold mellom mennesker, sier Karl Johan Kjøde, som er generalsekretær i Skolelaget.
– Vi må bygge all undervisning på tanken om at seksualiteten aldri kan løsrives fra relasjon, og ikke kan reduseres til mekanikk.
Men hvis en konfirmant lurer på hvordan man bruker en kondom, skal man forklare han eller henne det, mener Kjøde.
– Ungdommer er veldig opptatt av sex, og vi må ta dem på alvor ved å snakke om det. Jeg mener man med frimodighet kan undervise om seksuelle praksiser, biologiske mekanismer, personlige grenser og egen erfaring.
Også Marie Grastveit, som er leder i Stavanger bispedømmeråd og medlem av Frimodig kirke, tilhører de som mener kirken må sette ekteskapet som en tydelig ramme for sex.
– Jeg tror ikke du finner noen som er skeptiske til seksualundervisning i konfirmasjonen. Flere og flere konservative ønsker å være en motvekt til budskapet om en utprøvende og overskridende seksualitet, som dominerer samfunnet ellers. Dette handler om å utruste ungdommene til livet de skal leve. Kanskje noen av de liberale er mer fornøyde med seksualundervisningen skolen tilbyr, sier Grastveit.
Ser seg som en vare
I sitt virke som lege har Therese Utgård erfart at mange unge har et usunt syn på seksualitet. Dette snakket hun om på Kirkemøtet i april, hvor hun var for Møre bispedømme.
I et innlegg sa hun at «Kirken må ta ansvar og bruke konfirmantundervisning mer aktivt til å gi undervisning om seksualitet. Mange unge tenker at de er en vare, og at den må perfeksjoneres. Kirken kan formidle et godt menneskesyn».
– Veldig mange unge, men også voksne, mangler språk for å snakke om overgrep, utdyper hun til Vårt Land.
Hun mener kirken bør ha en pragmatisk tilnærming når den snakker med konfirmanter om seksualitet.
– Kirken må gjerne snakke om ekteskapet som en fin ordning og om at det er alvorlig å åpne seg psykisk og fysisk for et annet menneske. Men forskningen viser at gjennomsnittlig debutalder i Norge er cirka 17 og et halvt år. Vår jobb er å ta deres erfaringer på alvor, sier hun.
LES MER: Færre fasitsvar om sex for kristen ungdom
Hvorfor kirken?
Men hvorfor skal kirken få ansvar for seksualundervisningen? Klarer ikke skolesystem og foreldre å lære barna disse tingene selv? Annette Dreyer i Ellingsrud kirke tror kirken kan løfte seksualundervisningen opp på et nytt nivå.
– Undervisningen i skolen mangler den grunnleggende forankringen som preger kirkens lære. Mennesket er skapt ønsket og elsket av Gud. Ungdommer kan mye om de tekniske sidene av sex og om prevensjon. Men de trenger gode og trygge voksne å snakke med, sier hun.
Dreyer mener kirken har et særlig oppdrag på dette feltet i etterkant av metoo-bevegelsen.
– Mange ungdommer opplever skam rundt seksualitet og sex, og føler seg blottlagte. Mange av dem har hatt dårlige eller uønskede seksuelle erfaringer. Når et menneske krenkes, krenkes Gud. Det må kirken formidle, sier hun.
Også Marie Grastveit mener kirken kan ha en viktig rolle å spille etter metoo-bevegelsen.
– Her skal vi være tydelig på at alle eier sin egen kropp, og hjelpe dem som er blitt krenket. Men det er viktig å forkynne både nåde og sannhet i disse situasjonene. Vi må være klare på at ekteskapet er plassen for sex, men samtidig formidle at det er ingen fordømmelse hos Jesus, sier hun.
