Nyheter

Overgrepsforsker: Kirken for forsiktig

Kirken er for feig til å sette tydelige grenser, sier Tormod Kleiven. En frivillig ungdomsleder i en menighet i Rogaland er dømt for seksuell omgang med en 14-årig konfirmant.

Er man i kirkelige sammen­henger redd for å gi formaninger og sette grenser siden overgrep stadig skjer?

– Ja, i den forstand at man har blitt forsiktig og lar være å ­påpeke andres feil og mangler, sier Tormod Kleiven som har doktorgrad på overgrep i kirkelig sammenheng og er amanuensis ved Vid vitenskapelige høgskole.

– Det kan handle om at vi er for feige fordi vi ikke orker å ta ­ubehaget. Vi trenger å være ­tydelige, men ikke på en måte som skaper konflikt. Den beste måten å være det på er å vise at vi erkjenner, og i praksis tar ­ansvar, når vi i hverdagen tråkker­ over andres personlige grenser, sier han.

Blitt tydeligere

Det er krevende å snakke om grenser i en tid der seksuell grenseløshet rår, og det kan være at kirken har blitt reddere for formaninger, mener Andreas Eidsaa, kirkeverge i Sandnes.

– På de sju årene jeg har vært kirkeverge har vi blitt tydeligere jo mer bevisst vi har blitt. Metoo har fått oss til å snakke om at vi kan gjøre mer. Det er helt uaktuelt­ for oss å dekke over det som skjer, sier Eidsaa.

Den norske kirke i Sandnes har lenge vært opptatt av hvordan de kan forebygge trakassering og overgrep, understreker han. Fellesrådet har skriftlige varslingsrutiner på plass. I går skrev Vårt Land om at dette er et lovkrav for arbeidsgivere med minst fem ansatte.

LES OGSÅ: Flere kirkelige fellesråd mangler skriftlige varslingsrutiner for seksuell trakassering og overgrep.

Skjerpende

Seks måneders fengsel og 50.000 kroner i ­erstatning er dommen mot en konfirmantleder i Rogaland. Overgrepet skjedde i april i fjor.

Retten mener det er skjerpende­ at «en betrodd» ungdomsleder i kirken har forgrepet seg på en av kirkens konfirmanter og slikt «misbrukt posisjonen og tilliten som rollen ga ham».

Kateketen i menigheten ba ham om å «være ekstremt forsiktig med signalene han sendte» til jenta. At den 20 år gamle lederen ignorerte meldinger fra kateketen er også skjerpende, mener retten. Samtidig finner de det formildende at sexen var frivillig.

I 2016 ble samme jente utsatt for seksuelle handlinger fra en slektning. Stavanger Aftenblad skrev først om saken.

Må innse

De mange overgrepene som har blitt avdekket i kirkelige sammenhenger siden 90-tallet har gitt kirken verdifull kompetanse i å håndtere dem, skrev Kleiven og Else Kari ­Bjerva, personalleder i Nor­misjon på Verdidebatt sist uke.

– Hvor mye vaksine er det i ­erfaringen fra de mange overgrepene når vi fremdeles får slike historier, Tormod Kleiven?

– Kirken kan ikke vaksinere seg bort fra at slikt. Skal vi møte anklager om overgrep på en god måte, er vi avhengig av å innse at det skjer og kan skje hos oss. En slik bevissthet kan forebygge­, men også avdekke overgrep ­tidlig, sier han.

LES OGSÅ: 436 kvinner i svenske frikirker har skrevet under et opprop mot seksuell trakassering og overgrep.

Mye erfaring

Den norske kirke­ har en kontaktperson i hvert bispedømme for dem som vil varsle. Kleiven mener at det er vanskeligere kirken, med en slik desentralisert ordning, å bygge opp ressursgrupper som hånd­terer sakene. Slike grupper bør ha folk med mye erfaring fra overgrepssaker.

– Hvis erfaringen er begrenset, er det fare for at håndteringen blir dårlig. Nærhet til problemet er viktig. Det skaper også en nød for hvordan man kan forebygge seksuelle krenkelser, sier ­Kleiven.

Håndteringen bør sentraliseres. I Den norske kirke med to arbeidsgiverlinjer betyr det at færre mennesker må håndtere overgrepssaker. Slik opparbeides også mye erfaring. Samtidig må det formelle ansvaret være forankret hos dem som har arbeids- eller oppdragsgiveransvaret.

LES OGSÅ: Kristentopp anbefaler håndtrykk framfor klemming

Se og bli sett

En åpenhetskultur der man ser og blir sett er også viktig, mener Kleiven og peker på at mange i kirke-­Norge har rutiner som gir vern mot overgrep.

– Hva betyr se-og-bli-sett i praksis?

– På leirer skal det for eksempel ikke være mulig å være ­leder uten at en annen leder ser oss når vi er sammen med barn ­eller unge.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter