– Vi må ikke lukke øynene og tenke at fordi vi har hatt 75 år med fred, er det gitt at det vil fortsette å være sånn, sier den nye direktøren for Nobels Fredssenter, Kjersti Fløgstad.

Hun tar over jobben etter Liv Tørres, som har har vært direktør ved senteret siden januar 2016.

Fløgstad var generalsekretær i UNICEF Norge fra 2000 til 2011, og kommer fra en stilling som rådgiver i DNB.

Ønsker å få barn og unge til å forstå at fred ikke er en naturgitt tilstand

– 75 år med fred, nesten ingen tidsvitner igjen. Hvordan skal dere få barn og unge til å forstå hva krig er?

– Vi må aldri ta freden for gitt. Det er ikke en naturgitt tilstand. Og i fredstid er det viktig også å snakke om hva for eksempel økende handelskrig og stengte grenser betyr for verdensfreden, sier Fløgstad.

Retter søkelyset mot kvinner

I tillegg til å fokusere på 75-årsmarkeringen av krigens slutt, ønsker Fløgstad i år å sette et søkelys på kvinner og barn.

– Det er sjelden kvinner som starter konflikter, men kvinner og barn er gjerne de som rammes hardest når noe først skjer, slår Fløgstad fast.

Hvis du er i Oslo, er det bare å gå forbi inngangspartiet til Fredssenteret, for å skjønne at Fløgstad mener alvor. Midt på en stor og hvit pressenning står det skrevet i blodrødt «PERIOD!» (= Mensen).

Vil se om grep fra næringslivet kan overføres til fredsarbeid

– Jeg har jobba mye med likestilling i DNB; De ligger langt framme med kvinner i ledelse. Kanskje noen av grepene man har gjort der for å lykkes i næringslivet, kan overføres til fredsarbeid. Kanskje vi kan lære litt av hverandre, sier Fløgstad.

 Da Liv Tørres meldte seg ut av kirken og inn i Human-Etisk forbund, snakket ikke faren med henne på et halvt år.

Fredssenteret får sin tredje kvinnelige leder på rad

– Nå har senteret hatt tre kvinnelige ledere på rad. Har du fått noen gode råd fra din forgjenger?

– Mange! Liv og jeg har hatt flere gode samtaler, og hun har også gitt meg et notat med hva jeg burde passe på. Hun har gjort en strålende jobb, så jeg har en arv å forvalte. Jeg har tenkt til å bygge på alt det gode arbeidet som er gjort.

Fløgstad tar med seg erfaringer fra UNICEF og DNB

– Ble du ansatt for å styre senteret på grunn av din bakgrunn fra DNB?

– Det er nok én av grunnene til at jeg ble ansatt. Vi må ha en kommersiell tilnærming i arbeidet vårt. Men vel så viktig er nok min øvrige erfaring fra blant annet UNICEF. Vi må forholde oss til samfunnet rundt oss, også næringslivet, både for å få større gjennomslag og oppmerksomhet, og for å skaffe inntekter.

– Hva er den beste erfaringen du tar med deg fra DNB?

Jeg forstår hvordan store virksomheter tenker og hva de må gjøre for å lykkes i sitt bærekraftsarbeid og hvordan de og vi kan samarbeide for å nå felles mål.

– Å være partner med Nobels Fredssenter må være noe av det aller beste å være

I senterets pressemelding om nyansettelsen, skriver Nobelinstituttets direktør Olav Njøstad at de siste årene har vært preget av et endret sponsormarked.

– Hvordan har sponsormarkedet forandret seg?

– Kultursponsing og sosiosponsing – med andre ord det å få sponsorer til humanitære organisasjoner – har endret seg slik at bedrifter i dag heller vil være prosjektpartnere i stedet for å gi pengedonasjoner, forklarer Fløgstad.

– Hvordan skal dere tilpasse dere dette nye markedet?

– Vi må utvikle konsepter sammen i stedet for å bare ha ferdige sponsorpakker. Kampen om de pengene er ikke enklere enn det var, men det å være partner med Nobels Fredssenter må være noe av det aller beste å være fordi det kan brukes så mye inn i virksomheten og ut mot kunder.

Ønsker et tettere samarbeid mellom Nobelinstituttet og Fredssenteret

– Hva vil du si til de som tenker at Fredssenteret lever i skyggen av Nobelinstituttet?

– Gjør vi det? Nobelinstituttet og fredsprisen er utgangspunktet vårt. Uten fredsprisen hadde det ikke vært noe senter. Jeg tenker vi må gjøre enda mer sammen. Vår rolle er å formidle om fredsprisen og de ulike vinnerne, trekke de historiske linjene og de forskjellige vinnerne.

Fløgstad mener Fredsprisen er en pris som forplikter

– Flere av prisvinnere har blitt ansett som kontroversielle. Hva tenker du om å gi scenenekt til tidligere prisvinnere som Aung San Suu Kyi?

– Jeg tenker det er en iboende risiko ved å gi ut en pris, særlig til folk som lever. Du får prisen for det har du har gjort, og det står i statuttene at prisen ikke kan leveres tilbake, sier Fløgstad.

Som en følge av behandlingen av den muslimske minoriteten rohingyane, har Aung San Suu Kyi, som mottok Fredsprisen i 1991, mistet en lang rekke utmerkinger de siste årene. Mellom de største er Ambassador of Conscience Award, som er Amnestyrs menneskerettighetspris.

– De aller fleste har jo vist seg prisen verdig, men det har vært andre som har blitt kritisert i etterkant. Det er dumt, men i Aung San Suu Kyi sitt tilfelle, har kritikken av henne skapt oppmerksomhet rundt situasjonen i Myanmar. Det tror jeg ikke verden hadde vært så oppmerksomme på hvis ikke det hadde vært en situasjon med en fredsprisvinner.

– En pris som forplikter?

– Det er jo det, og dermed så blir man holdt ansvarlig i større grad enn hvis man ikke hadde fått prisen. Det er sånn verden er. Det er vel bare en som har fått fredsprisen, som har vært en helgen, og det er Mor Teresa. Men ellers så kan det hefte det noe ved de aller fleste mennesker, som man kan grave fram, sier Fløgstad.

LES OGSÅ:

• Fredsprisvinner Dennis Mukwege i Min Tro: Guds nåde tar ikke slutt selv om kroppen er ødelagt

• Da Liv Tørres meldte seg ut av kirken og inn i Human-Etisk forbund, snakket ikke faren med henne på et halvt år.

• Store ambisjoner for ny fredskonferanse i Oslo