Normisjon beklager ordbruk

– Jeg ble rasende, og tenkte at dette går jeg ikke med på, sier Kjersti Opstad (44).

Mandag 25. juni publiserte Opstad et innlegg på VårtOslo.no. I innlegget går hun hardt ut mot Normisjons beskrivelse av befolkningsgruppen mandinka i Senegal som «upløyd mark» under en gudstjeneste i Grefsen kirke tidligere denne måneden.

Opstad sluttet selv å gå i kirken da hun var 11 år, og sier hun har hatt et anstrengt forhold til kirken siden. Nå har hun gjort det til et prosjekt å gå på gudstjenester i ulike Oslo-kirker hver eneste søndag i hele 2018. Opplevelsene fra de ulike gudstjenestene deler hun på bloggen sin.

– Jeg har hatt det veldig gøy i kirken dette halvåret, den har overrasket meg positivt. Men nå har jeg én fot innenfor og én fot utenfor. Det ble vanskelig å gå tilbake til kirken etter dette, sier hun.

LES MER: Kirker oppstått av vestlig misjonsarbeid har adoptert kolonialistiske holdninger

Vond ordbruk

Også på sine nettsider har Normisjon omtalt prosjektet hos mandinkaene som «upløyd misjonsmark».

– Det overrasket meg. Det er en veldig vond ordbruk som jeg trodde man hadde sluttet med på 1950-tallet. Det finnes ikke et unådd folk i Afrika, sier Opstad.

Hun har problemer med å forstå hvorfor Normisjon kun presenterer fortellingen om «den hvite misjonæren som kommer og skal redde dem med Jesus». Selv er Opstad skeptisk til å innta rollen som «hvit ekspert på afrikansk kultur», men hun har studert afrikansk kultur og beskriver Senegal som et område med en rik, men relativt ukjent historie og kultur, preget av dype sår etter slavehandelen.

Opstad er ikke imot misjon som handler om å dele opplevelser, følelser og forklaringer av hva man tror på, men er skeptisk til misjonering som påtvinger andre sin verdensoppfattelse og tro.

– Jeg er imot mangelen på respekt og feilfremstilling av andres historie og kultur. Særlig når det gjelder en kultur med en slik sensitivitet. Dette er et folk med et kulturelt fundament bygget på respekt for alle mennesker, uavhengig av religion. Den respekten får de ikke tilbake, sier hun.

LES MER: Kirke dropper muslim-misjon

Beklager ordvalget

Leder for Normisjons internasjonale arbeid, Dag Håkon Eriksen, beklager «uheldig ordbruk».

– Dette tar vi lærdom av. Vi er allerede i gang med å fjerne beskrivelsen på nettsiden. Det vi mente var nok heller at dette er et pionerarbeid for oss, men vi forstår at det ble kommunisert dårlig, sier Eriksen. Videre presiserer han at dette ikke er vanlig ordbruk for Normisjon, og at representanten i Grefsen kirke selv ikke kan huske å ha brukt betegnelsen «upløyd mark».

– Vi er opptatt av å arbeide i respekt sammen med folk for å bevare deres språk og kultur. Vi tror at det kristne budskapet om nåde og frelse i Jesus er noe alle mennesker i verden har rett til å høre og ta stilling til, men vi tar avstand fra manipulasjon og tvang. Vi følger internasjonale etiske retningslinjer for dette, sier han.

Også Ole Martin Rudstaden, medie- og markedssjef i Normisjon, tar Opstads kritikk på alvor, og skriver i en e-post til Vårt land at det er «sterkt beklagelig» at de har benyttet formuleringen og mener den på ingen måte er beskrivende for Normisjons internasjonale arbeid.

– Historisk har misjonsselskaper et trøblete forhold til både språk- og bildebruk fra og om misjonsland, og det er ikke en tradisjon vi ønsker å stå i. Vi søker å bruke ord og bilder saklig og ikke-krenkende, og derfor er vi alltid åpne for tilbakemeldinger på dette, skriver han i e-posten.

LES MER: 150 år med ­misjon – stadig færre misjonærer

Ytterst problematisk. Ifølge Roar G. Fotland, førsteamanuensis ved Menighetsfakultet, kan Normisjons ordbruk tolkes på ulike måter.

– «Upløyd misjonsmark» kan enten bety at Gud ikke har vært der før, eller at det ikke er etablert en kristen kirke der. Førstnevnte er ytterst problematisk. En utbredt tanke i misjonsteologien er at Gud er overalt, sier han.

Han mener Normisjon generelt sett har god forståelse for at Gud er tilstede hos alle folk og nasjoner, og at utsagnet trolig handlet om at det ikke finnes en aktiv kirke i landet. Han mener imidlertid det er andre samfunnsaktører som nå utøver misjon i større grad enn kirken, og trekker frem politiske partier og Oslo Pride som eksempler.

– Oslo Pride er en veldig misjonerende ansamling, med et tydelig budskap som formidles gjennom en ukeslang festival. I dag er det mange organisasjoner som misjonerer mer enn kirken, sier han og legger til at han reagerer på det han oppfatter som en voldsomt negativ holdning til at kirken vil misjonere.

– Det kan av og til virke som at kirken er den eneste som ikke har legitimitet til å formidle sitt budskap, sier han.

Han tror et verdensbilde basert på tanken om vestlig overlegenhet fortsatt preger hele vår europeiske kultur, også kirkens misjon.

– Tanken om at vi er fremtredende og har noe å tilføre andre kulturer, står fortsatt sterkt. Vi har fremdeles mye å lære når det gjelder å møte folk på en likeverdig måte. Det ser vi et eksempel på i innvandringsdebatten der fokuset ofte er at innvandrerne skal bli som oss, sier Fotland. Beskrivelsen «Upløyd misjonsmark» er nå fjernet fra Normisjons nettsider og erstattet av «Med hjerte for Senegal».